Ingen fred å bevare

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Beslutningen om å sende 26000 fredsbevarere til Darfur i regi av FN og Den afrikanske union (AU) får oss til å føle at vi i gjør noe konkret for å hjelpe en befolkning i en håpløs situasjon. Den ubehagelige sannhet er imidlertid at inntil det er en fred å bevare, er ikke fredsbevaring svaret.

Vi har lært mye om fredsbevaring de siste 50 åra. Mogadishu, Sarajevo, Kigali og Srebrenica har på det mest grufulle vist oss at det ikke nytter å løse politiske problemer ved å sende fredsbevarende styrker inn i en situasjon hvor det ikke er fred. Det er ingen fred å bevare. Vi kan unngå at El Fashir havner på den samme listen ved at internasjonale forpliktelser og politisk forhandlingsvilje settes inn for å oppnå en politisk løsning på konflikten i Darfur.

Forsøket på å samle alle partene i Tripoli nylig var, ikke uventet, mislykket. De fleste partene, om ikke alle, mener at de kan oppnå mer ved å fortsette kamphandlingene på bakken enn ved forhandlingsbordet. Det var naivt å tro partene var klare for mekling ansikt til ansikt. Sannheten er, sørgelig nok, at det ikke finnes sterk nok gjensidig interesse for at enighet skal oppnås.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer