Ingen fredsbrems

Organisasjonen Sant\' Egidios forhandler i Uganda, Vittorio Scelzo, svarer Raymond Johansen

UGANDA: Rykter om at Sant\' Egidio underminerer fredsprosessen for Nord-Uganda er totalt grunnløse, men later til å støttes av statssekretær Raymond Johansen i UD i følge Dagbladets artikkel den 2.2.2007. Jeg er Sant\' Egidios forhandler i denne fredsprosessen og vil med dette tilbakevise en slik alvorlig påstand: Sant\' Egidio er en kristen organisasjon med mer enn 50.000 medlemmer. Den startet i Roma i 1968, og har i dag mer enn 20.000 medlemmer i Afrika. Disse er legfolk som gjør frivillig arbeid for de fattige. Vi arbeider også med fredsmegling, og er nå representert i mer enn 70 land. Vi har ingen formell tilknytning til Vatikanet. Vår metode som fredsmegler at vi samarbeider med regjeringer, som en NGO, slik at man får en synergi mellom disse forskjellige aktørene. Det er jo hva dere nordmenn kaller «den norske modellen», og vi har arbeidet med støtte fra bl.a. norsk UD i mange år.

VI HAR VÆRT INVOLVERT i fredsarbeid med konflikten i Nord-Uganda i mer enn ti år, og prosessen i Juba er den mest lovende hittil. Det er faktisk meget symbolsk viktig at denne finner sted i Sør-Sudan etter fredsavtalen som ble undertegnet der for bare to år siden. Videre støtter vi fullt og helt at Riek Machar og hans regjering er ledende i prosessen. Juba er det eneste sted hvor denne prosessen kan lykkes, gitt at man derfra kan holde kontakt med ledelsen for LRA (Lord\'s Resistance Army) som befinner seg i grenseområdet mellom Sør-Sudan og DR Congo.Siden partene startet prosessen, er det som kjent slutt på angrep fra LRA og kidnapping av barn til soldater. Fenomentet med ungdommer i gatene nattestid, såkalte «night commuters», har også forsvunnet, og internflyktninger har returnert. Men i de siste ukene har prosessen stoppet opp; etter at vi som forhandlet trodde at man hadde nådd enighet om de mest sensitive deler av problemene. Disse er internflyktingenes status, territorielle spørsmål og nord-ungandiernes råderett over eget land. Dette hadde vi kommet frem til etter mange måneders fruktbare forhandlinger hvor de to delegasjonene hadde nærmet seg hverandre skritt for skritt. Man hadde faktisk blitt enige om en dagsorden som skulle starte omkring disse spørsmålene den 15. januar i år.

SOM KJENT MØTTES man ikke den 15. som avtalt. Dette er høyst beklagelig, men det er ikke første gangen det er vanskeligheter - Sør-Sudan er implisert historisk sett i Nord-Uganda-konflikten, det er sterke motsetninger mellom de to delegasjonene, og det fins enkelte logistikkproblemer. Alt dette understreker at prosessen er særdeles vanskelig, men også at den kun kan lykkes i Juba, som er politisk og symbolsk viktig for nettopp denne prosessen.Jeg tror ikke dette avbrekket vil ødelegge fredsprosessen. Det viser seg også nå at det internasjonale samfunn øker sin støtte til og interesse for Juba-forhandlingene, bl.a. gjennom erklæringen fra de 16 ambassdørene for donorlandene. Noen av disse var svært tilbakeholdne tidligere. Juba-prosessen er skjør, og trenger derfor all støtte fremfor ryktespredning om imaginære alternativer. Ikke bare skader slik ryktespredning Sant\' Egidio, men viktigere er det at det også skader Juba-prosessen.