Ingen GHB-epidemi

NARKOTIKA: Overskriftene har slått mot oss etter at en 18 år gammel mann døde på grunn av en overdose av et hjemmelaget narkotisk stoff forrige lørdag. Dette var dagen etter at dokumentarfilmen «Jenter» hadde premiere på norske kinoer. La oss ta en liten titt på disse to forskjellige sakene, og hva de har gjort for fremstillingen av ungdom i norsk media. Det er ikke rart at GHB-saken har vakt oppsikt. To ungdommer inntar et farlig narkotisk stoff ved en ungdomsinstitusjon som har som formål å holde ungdom fra «belastede miljøer» vekk fra nettopp narkotika. Samme uken er det flere innleggelser og påfølgende pågripelser på grunn av overdoser av GHB i både Ålesund og Sandnes. Det er klart det er vanskelig å unngå et kraftig mediefokus.

DET ER DERIMOT selve dekningen vi setter et lite spørsmålstegn ved. Ved å lese alle artiklene de siste dagene, får vi et inntrykk av at det herjer en GHB-epidemi i Norge. «GHB utbredt i Oslo» er en av overskriftene på NRKs nettsider. Men i følge en undersøkelse utført av Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), hadde bare 0,6 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo prøvd stoffet i 2006. På landsbasis var tallet 0,8 prosent. Skal vi tro disse tallene, er vel «utbredt» kanskje mildt sagt å ta hardt i. Lokalavisene har funnet sin vri på denne skumle saken. For eksempel har GHB «nesten krevd liv tidligere» i følge Tønsbergs Blad. Dette var tilbake i 2004. Ja, vi skjønner godt at den saken fortjener fete typer i dag. Noe av det skumleste med GHB, er at du kan lage det selv, hjemme på ditt eget kjøkken, eller på gutterommet, som fremhevet i flere artikler. Ingrediensene er å få kjøpt i matvarebutikker, apotek og i spesialforretninger. Men det er ikke slik at ethvert gutterom nå står i fare for å bli omgjort til et privat dop-laboratorium. Man skal være ganske god i kjemi for å klare å sette sammen disse ingrediensene riktig.

UNGDOM Mot Narkotika har blitt nedringt av pressen de siste dagene. Vi valgte i begynnelsen å ikke ta noe standpunkt, mye fordi kjernen i denne saken var nettopp omstendighetene. Da ble vi spurt om en kommentar på hvorfor vi ikke ville ta standpunkt, og til slutt kom samme journalisten innom for å få en kommentar på hvorfor Ungdom Mot Narkotika ikke ville forby de lovlige stoffene som brukes til å fremstille GHB, eller i det minste sette opp en aldersgrense.De skulle med andre ord lage en sak, og vi skulle være en kilde, uansett hva enn vi måtte mene. Panikk er et av stikkordene her. Mediene jager opp hverandre, og de som kanskje taper mest på dette er ungdom. For det er de som har blitt offer for denne «epidemien», som på ingen måte er en epidemi. Den gruppen dette dreier seg om er marginal, og de ville ha fått tak i disse ingrediensene uansett hvis de virkelig hadde villet. Poenget vårt er ikke at vi skal ta lett på narkotikaproblemer her i landet, heller det stikk motsatte. Men det som ikke kommer frem når pressedekningen kommer helt ut av proporsjoner, er at dette faktisk ikke er så utbredt. De fete typene selger, og det at 0,8 prosent av norsk ungdom har prøvd GHB, er ikke akkurat forsidestoff.

REELT SETT HAR faktisk narkotikabruken blant ungdom gått ned de siste årene. Ferske undersøkelser fra SIRUS viser at det nå er hele 93,5 som sier nei til narkotika. Man må helt tilbake til 1995 for å finne et bedre resultat. Dette viser at norske ungdommer er opptatt av en sunn og aktiv ungdomskultur.I går var det en 18 åring som i Aftenposten klaget over at filmen «Jenter» er feil og misvisende i forhold til norsk ungdom. «Det blir som å kalle en film som handler om voldtektsforbrytere for \'Menn\'. For det er omtrent så representative personene i filmen er for jenter i Norge», kunne vi lese i spalten Si D.Denne dokumentaren, som følger tett innpå en gjeng jenter som fniser, krangler, drikker og røyker hasj, er ganske representativ for det bildet som fremstilles av ungdom i media. Mediedekningen er generelt negativ og preget av skandaler og katastrofer, noe som gjør at ungdom ofte blir fremstilt på en skjev og feilaktig måte.

DET STØRSTE problemet med dette er at forskning viser at ungdom gjerne følger strømmen. Medias fremstilling av disse sakene kan derfor ha helt motsatt effekt enn det som i utgangspunktet er påtenkt. I stedet for å forebygge problemene, kan pressens «sannheter» styre ungdommens atferd. Dette i tillegg til å føre til unødvendig hysteri. Så for guds skyld, skriv om problemene narkotiske stoffer påfører samfunnet, og lag «tett-på» dokumentarer om ungdomsjenter. Men husk på konsekvensene denne dekningen har for en hel aldersgruppe. For når ungdom kun dukker opp i media i reportasjer som omhandler dop og bråk, blir disse problemene det eneste som blir forbundet med ungdom. Men ungdom er også ressurser som ønsker å bidra i samfunnet.