ALBUM: Du vet hva du får når du setter på et album med Øystein Sunde. Det er da heller ingen grunn til at mannen plutselig skal utvikle seg og framstå som noe annet enn han alltid har gjort: en kløpper på gitar og en kreativ ordkunstner med stor fantasi.

Han kunne altså kjørt blåkopi, og vi ville godtatt det også. Men så viser det seg at «Bestefar» er blant Sundes mest varierte album.

Egen nisje

Det er dette han kan, det er dette som har gjort ham til en av våre mest folkekjære artister, som det heter når du er blitt gammel nok. Gode penger har han tjent også. Millioner. På humor og musikk.

Han har rett og slett funnet sin egen nisje, der han ser på verden rundt oss med skrått blikk og strør om seg med munnhell og nyord.

Det er ingen andre som Øystein Sunde, han er en original i ordets beste forstand!

Mimring

På nyåret fyller han 70, og han er blitt bestefar. Da er det lov å mimre litt, både tekstlig og musikalsk - til den gang en pinne het pjolter. Les intervju her (krever innlogging).

Det betyr ikke at han ikke kan ta for seg moderne fenomener, som når «dagboka» di havner på Youtube, den nye gapestokken (med Per Frydenlunds Orkester, som med stort hell drar låten tilbake til T-Fordens dager), eller når Twitter, Facebook, mobil og nettbrett tar for mye av tida - mens gitar'n står borti kroken, sørgelig neglisjert. Å, så deilig det skal bli å få fri til sånt som det!