MINDRE PERMISJON: Etter at regjeringen kuttet i fedrekvoten i foreldrepermisjonen gikk det som fagfolk advarte mot, norske fedre tar ut færre uker i permisjon. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MINDRE PERMISJON: Etter at regjeringen kuttet i fedrekvoten i foreldrepermisjonen gikk det som fagfolk advarte mot, norske fedre tar ut færre uker i permisjon. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Dagbladet mener: Fedrekvoten må økes igjen

Ingen glede å slå fast at Høyre og Frp tok feil om fedrekvoten

Nye tall fra NAV viser at fedre tar ut færre uker i permisjon etter regjeringens kutt.

Meninger

Næringsminister Monica Mæland (H) vurderer å øke fedrekvoten igjen etter at nye tall fra NAV viser at menn tar ut betydelig færre uker av foreldrepermisjonen enn før regjeringens kutt. Det er fristende å si; hva sa vi? Men det er ingen glede i å konstatere at Høyre og Frp tok skammelig feil da partiene hevdet at fedrekvoten var gått ut på dato. De gikk sågar til valg på å fjerne hele kvoten, men endte med å kutte den fra 14 til ti uker. I praksis var tilbakeslaget større i og med at kvoten lå an til å bli utvidet med enda et par uker om det ikke hadde blitt regjeringsskifte.

Valgfrihet var den ideologiske begrunnelsen, og det er selvfølgelig legitimt å være mot et virkemiddel som kvotering. Men Høyre og Frp ville ha i pose og sekk. De hevdet at fedrekvoten hadde gjort jobben sin og at likestilling hadde kommet så langt at familien har reell valgfrihet. Moderne norske menn trengte slett ikke statens hjelp til å hevde sin rett, het det i et flertall i Høyre.

All forskning og erfaring viste entydig at de aller fleste menn tar ut akkurat så mye foreldrepermisjon som de er tildelt, tross at det i teorien står dem nesten fritt å likedele. Vi trenger knapt fasiten fra NAV for å vite at det ville bli resultatet av kuttene, men tallene Aftenposten har innhentet er likevel nedslående. Statistikken viser at norske menn tar ut betydelig færre uker permisjon enn før kuttene, og at norsk likestilling dermed er påført et alvorlig tilbakeslag.

En likere fordeling av barneomsorg og husarbeid er helt avgjørende for økt likestilling i arbeidslivet, har blant annet likelønnskommisjonen og Skjeie-utvalget dokumentert. NHO mener det er det viktigste tiltaket for å få flere kvinnelige ledere. Derfor er det på sin plass at nettopp næringsministeren er betenkt over utviklingen. Men lite tyder på at Mæland har et flertall i partiet med seg, langt mindre i regjeringen. Det er blitt en altfor prestisjetung sak etter at regjeringspartiene i årevis har vært nødt til å forsvare seg både mot opposisjonen og fagmiljøene. Som med kontantstøtten, preller kunnskap av.

Dette er trist både for likestilling, for fedrene og for barna, men også for omstillingen i næringslivet. Et enda mer kjønnssegregert og gammeldags arbeidsmarked er det siste Norge trenger.