For noen av oss er det en helt spesiell glede å sprette en flunkende ny, fet vinylplate med en av favorittartistene, eller å gjøre gullfunn i bruktsjappa. Men vi er ikke så mange lenger, vi som bryr oss om plater som går rundt. I musikstrømmingens og den ekstreme tilgjengelighetens tidsalder er det derfor blitt ekstra viktig for artister og plateselskap å nå fram til dem som fortsatt er villige til å betale for fysisk format.

TRENDEN har vi sett lenge, som en del av den industrialiserte retromanien der musikkarven pakkes og selges på nytt. Men det kan virke som om det bratte fallet i cd-salget de siste åra gjør at man nå strekker seg enda litt lenger for å lokke platekjøperne. Det tys mer enn noen gang  til påkostet design, eksklusive, nummererte utgaver i begrenset opplag, og monumentale samlebokser med store mengder løsøre.

Noen ganger går musikk, design og emballasje opp i en høyere enhet, andre ganger er det bare pinlig.

Eksempler som den spektakulære Vaughan Oliver-designede Pixies-boksen «Minotaur» med pels på utsida, fjorårets Pink Floyd-bokser med klinkekuler og ølbrikker og den gedigne Grateful Dead-kofferten med samtlige konserter fra Europaturneen i 1972, viser at det nesten ikke er grenser for hva en hard kjerne av samlere og musikkfans er villige til å betale for.

Ta Susanne Sundførs eminente nye album «The Silicone Veil», for eksempel.

For 249 kroner får du den flotte vinylutgaven, med oransje tungvektsvinyl, nydelig omslagsdesign signert kunstneren Magnus Voll Mathiassen, og medfølgende cd-utgave. En pryd for enhver musikksamling.

MEN OM DETTE ikke er nok, kan innbitte fans oppgradere til luksusutgaven som selges i et begrenset opplag på 500 eksemplarer til 939 kroner (!). Du får den samme vinylutgaven, men signert og nummerert. Cd-plata er pakket i et ordentlig digipack-omslag. I tillegg får du Sundførs autograf på EKG-papir, og en pappeske med en av disse LP-rammene som noen liker å henge på veggen med favorittalbumet i. Liknende rammer selges for 399 kroner i velassorterte platebutikker.

Rask hoderegning tilsier da at du betaler rundt regnet 300 kroner ekstra for Sundførs autograf, nummerering, litt finere cd-omslag og en pappeske med Mathiassen-design på.

Designeren selv frykter ikke at det blir i overkant mye emballasje-bling på bekostning av det kunstneriske. Tvert imot mener han det er oftere er designerne selv som er pådriver for de påkostede løsningene:

- Ofte må man overtale en artist eller et plateselskap til å bruke spesielle fordyrende trykketeknikker. Det er ofte et kreativt et argument bak slike designvalg, snarere enn en form for salgsstrategi. For en  designer er det alltid utfordrende, i positiv forstand, å kunne jobbe med mange flater til en enkel utgivelse. Og man vet at de som skaffer seg slike utgivelser har en ekstra omtanke for disse. Det er fint å vite.

Sundførs plateselskap bedyrer at det er lite penger i slike ekstremutgaver:

- Det er litt avanse, men det blir ikke noe særlig igjen. Regner du inn arbeidstimene, går det i minus, sier Jarle Savio i EMI. Hensikten med slike prosjekter er først og fremst å generere positiv oppmerksomhet for artist og album, sier han:

- Dette er for de som har lyst på noe spesielt. Utgangspunktet er hva vi selv kunne tenke oss som fans. Vi må ikke lure folk. Det er ingen som blir så skuffa som fansen.

DESIGNEREN Håvard Gjelseth driver designbyrået This Way Design, og er blant annet husdesigner for Crispin Glover Records i Trodnheim. I fjor var han nominert i klassen for album/emballasjedesign i Independent Music Awards, den uavhengige musikkens Grammy-utdeling, for en boks med innhold designet for Dog & Skys album «Lhasa Express».

I den håndlagde treboksen med typografi og illustrasjon brent inn i treet, finner man låttekstene trykket på håndlaget tibetansk papir, cd, vinyl, Vegard Moens fotobok med samme navn, bilder fra Tibet, silktrykket t-skjorte, og plakat trykket kun for denne utgivelsen.

- Jeg prøver å lage en historiefortelling som er en fortsettelse av albumet. Men det kan selvsagt gå inflasjon i dette. Det vil bestandig være noen som gjør det på en fornuftig måte, og noen som gjør det som en gimmick, sier Gjelseth.

I ÅR er han nominert til en ny pris, for den limiterte boksutgaven av «Nils & Prepple». I juryen sitter blant andre Keith Richards, Tom Waits, Suzanne Vega, Tori Amos og Ozzy Osbourne.

- Jeg skulle gitt hva som helst før å høre hva Ozzy Osbourne hadde å si om designet mitt, sier Gjelseth. Han mener konkurransen først og fremst kan bidra til at flere hører musikken:

- Det koster jo en del å lage disse boksene, mer det er småpenger i forhold til det du får igjen av oppmerksomhet.

Jarle Savio tror de påkostede utgivelsene har et langt liv i musikkmarkedet, spesielt på vinyl:

- Det er jo ingen ting som kan ta over for vinylen. Den går aldri i stykker. Det er rosettasteinen.