Dagbladet mener: Ja til Acer-samarbeid

Ingen grunn til ny Acer-panikk

Norsk tilslutning til europeisk energi- og klimapolitikk har fortsatt langt flere fordeler enn ulemper.

FORTSATT NORSK DOMENE: Vannkraften. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FORTSATT NORSK DOMENE: Vannkraften. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Leder

Acer-panikken slo inn over det politiske Norge som en tsunami våren 2018. Mens blant annet denne avisa var tidlig ute med å flagge vår støtte til det som skulle bli et av vårens mest omstridte stortingsvedtak, vokste uroen gradvis i befolkningen og deretter de politiske partiene.

Frykten var at en norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke skulle utfordre norsk suverenitet over norsk energiforsyning, og at strømprisene på sikt skulle sendes i været av et EU som kunne pålegge oss å bygge ut såkalte mellomlandsforbindelser – kraftkabler til utlandet.

Denne frykten stammet fra to forhold: Konsekvensene av den tredje pakka, som lå til behandling i Stortinget da, og konsekvensene av påfølgende pakker, ikke minst av den fjerde, som da var under behandling i Brussel.

Advarslene viste seg å være overdrevne. I den tredje pakka, som Stortinget innlemmet i norsk lov i 2018, lå det lite makt for Acer. Byrået, som er et samarbeidsorgan mellom de europeiske energiregulatorene, skulle først og fremst være rådgivende. Avgjørelsene skulle fortsatt tas på det nasjonale nivået.

Nå er også den fjerde pakka vedtatt i EU. I mai ble den endelige utformingen godkjent av ministerrådet. Og heller ikke den fjerde pakka bør skremme vannet av dem som er opptatt av norsk kontroll med norsk kraft.

Til Klassekampen torsdag uttaler Torbjørg Jevnaker, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og en av de fremste på feltet i Norge, seg i retning av at heller ikke denne gangen vil vi gi fra oss råderetten over kraftnettet. Makta Acer får er begrenset, og vil først og fremst gjelde andre enn Norge.

Beslutningen om å bygge de fryktede utenlandskablene vil fortsatt ligge hos regjeringen. Acers makt over infrastrukturprosjekter vil bare gjelde de hvor det er søkt EU-støtte, en ordning som er helt frivillig.

Det har likevel ikke hindret enkelte i å slå alarm. Forrige uke gikk Nei til EU og leder Kathrine Kleveland ut og varslet kamp mot den fjerde energipakka. Det er fristende å si: Som mot alt annet som kommer fra EU.

Men selv om vi ikke deler Nei til EUs skepsis, er det også noe kjærkomment ved debatten som allerede nå blir løftet i media. Der debatten om den tredje pakka i Norge skjedde lenge etter at pakka var ferdig behandlet i EU-landene, løftes debatten om den fjerde samtidig som EU-landene skal ha sine egne nasjonale debatter.

Det tyder på at det også kom noe godt ut av gjørmekampen som foregikk om Acer i fjor vår. Norsk debatt om forholdet til EU har blitt litt sunnere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.