Ingen grunn til panikk

Er vi for mange mennesker? Nei, vi er for mange malthusianere.

INGEN FARE: I nesten to tusen år har man spådd menneskehetens undergang på grunn av overbefolkning. Men dommedagsprofetene tar feil, og har alltid gjort det, mener Brendan O'Neill. Bildet er fra en overfylt jernbanevogn i den indiske byen Patma. Foto: Reuters/Krishna Murani Kishan.
INGEN FARE: I nesten to tusen år har man spådd menneskehetens undergang på grunn av overbefolkning. Men dommedagsprofetene tar feil, og har alltid gjort det, mener Brendan O'Neill. Bildet er fra en overfylt jernbanevogn i den indiske byen Patma. Foto: Reuters/Krishna Murani Kishan. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| I år 200 bodde det ca. 180 millioner mennesker på planeten vår. På den tida hevdet den kristne filosofen Tertullian: «Vi er en belastning for jorda, ressursene strekker knapt nok til ... Naturen tåler ikke lenger trykket vi påfører den.» Med andre ord: Det var flere mennesker på jorda enn planeten vår kunne takle. Vi var i ferd med å utarme moder jord.

Men i dag bor det faktisk nesten 180 millioner mennesker bare i den østlige delen av USA, i de 26 statene øst for Mississippi. Og de står slett ikke overfor hungersnød og fattigdom, tvert imot lever mange av disse menneskene — særlig de 1,7 millionene som bor på den bitte lille øya Manhattan — ganske behagelige liv.

Tidlig på 1800-tallet bodde det rundt 980 millioner mennesker på jorda. Et av dem var Thomas Malthus, som tegnet skremmebilder av jordas folketall, og som hevdet at hvis det ble født mange flere mennesker, ville «menneskeheten hjemsøkes av prematur død» — det ville oppstå matmangel, «epidemier, farsotter og pester» som ville feie med seg titusener [av mennesker]».

Men i dag bor det faktisk flere mennesker bare i Kina enn det gjorde i hele verden på Malthus? tid, nærmere bestemt 1,3 milliarder. Og de står slett ikke overfor farsotter, pester og hungersnød, tvert imot har levestandarden til mange kinesere blitt betraktelig hevet de siste tiårene. I 1949 var den forventede levealderen til en kineser 36,5 år, i dag er den 73,4. De siste 30 årene har Kina løftet ytterligere 235 millioner innbyggere ut av absolutt fattigdom — et bemerkelsesverdig historisk framskritt for menneskeheten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer