HEVET RENTA: Sentralbanksjef Øystein Olsen og hovedstyret i Norges Bank. Foto: NTB scanpix
HEVET RENTA: Sentralbanksjef Øystein Olsen og hovedstyret i Norges Bank. Foto: NTB scanpixVis mer

Norges Bank øker renta:

Ingen grunn til rentepanikk

Alt tyder på at renta vil holde seg på historisk lave nivåer, selv om den nå er på vei opp.

Kommentar

Som ventet løftet i dag Norges Bank styringsrenta for første gang siden mai 2011. Siden desember 2015 har den vært 0,5 prosent. I dag økte den til 0,75 prosent.

Med det tok Norges Bank første spadestikk i arbeidet med å løfte rentenivået fra det som har vært en historisk lav styringsrente. Aldri før har styringsrenta vært så lav som den var fram til i dag.

Det lave rentenivået etter finanskrisa, i Norge og den vestlige verden for øvrig, har fått mange til å svette. Av frykt for at de lave rentene skal føre til overinvesteringer og at «zombie-bedrifter» skal holdes gående. Frykt for at det skal oppstå boligbobler eller andre finansielle ubalanser.

Og ikke minst av frykt for at det som har vært upløyd terreng, så lave renter over så lang tid, skal ende som et dristig og mislykket eksperimentet.

Merkelappene har mange. Ultralavt, ikke normalt, «gjør det gratis å låne penger» er noen. Tidligere denne måneden sa Erna Solberg til Dagens Næringsliv at hun håper at folk har tatt høyde for at renta «har vært kunstig lav i lang tid».

Men hva er egentlig kunstig lav rente? Om det i det hele tatt er et egnet begrep, så kan bety to ting:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • At den er lavere enn nivået som gir balansert vekst i økonomien og inflasjonen, og hverken stimulerer eller bremser. Det nøytrale nivået.

  • At den er lavere enn det historiske snittet og det man er vant til.

De siste åra har den norske renta vært begge deler. Etter oljenedturen har det vært behov for å stimulere økonomien. Derfor har Norges Bank satt renta lavere enn nivået som ville balansert økonomien. Kunstig lavt.

Samtidig har denne renta, den som balanserer økonomien, vært gradvis fallende i den vestlige verden lenge, trolig siden 60-tallet. Norges Banks anslag viser at den har falt med flere prosentpoeng bare siden finanskrisa, til historisk lave nivåer. Nå anslås den til å være et sted mellom 1,6 og 2,6 prosent. Også kunstig lavt.

Fallet i det som kalles den nøytrale renten skyldes en rekke årsaker, de fleste langsiktige og strukturelle. En av de viktigste har vært fallet i vekstpotensialet, hvor mye økonomien er i stand til å vokse med i snitt, på grunn av fall i produktivitetsveksten og en aldrende befolkning.

I tillegg har alderssammensetningen påvirket hvor mye vi sparer. Det samme har finanskrisa. Den økte etterspørselen etter å spare penger, særlig i trygge eiendeler, har presset renta ned. Innsatsen mange bedrifter, stater og husholdninger har lagt ned for å få ned egen belåning har hatt samme effekt. En annen forsterkende faktor kan være at økende ulikhet også har økt spareraten.

Det spekuleres også i at økonomien nå forandrer seg, slik at de største firmaene nå, i den digitale økonomien, har lavere kapitalintensitet, og derfor ikke trenger å hente like mye kapital.

Dette er tunge trender, hvor utviklingen ikke snur over natta. Voldsomme endringer de kommende åra er lite trolig. Og skulle den nøytrale renta likevel komme opp, er det grunn til å forvente en tilsvarende økning i reallønnen. Derfor er det liten grunn til rentepanikk.

Dette understrekes også av signalene fra Norges Bank, som ikke virker å ha noen planer om at styringsrenta skal overstige den nøytrale renta med det første. I rentebanen sentralbanken i dag la fram, legges det opp til en ekspansiv og nøytral pengepolitikk i hvert fall ut 2021. Historisk lave renter er noe man kan vente seg, også framover.

Video: Nicolai Delebekk Vis mer Vis mer