UENIG MED GUILLOU «Jeg er overbevist om at ingen vil kopiere Breiviks terrorudåd. Foto: Berit Roald / SCANPIX
UENIG MED GUILLOU «Jeg er overbevist om at ingen vil kopiere Breiviks terrorudåd. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer

Ingen grunn til unødig frykt

I de fleste høyreekstreme miljøer finnes en æreskodeks som går ut på at overgrep mot barn er uakseptabelt. Derfor blir ikke Breivik en helt for noen.

Jeg har fått reaksjoner på det jeg uttalte i et intervju i Dagbladet 27. juli. Da sa jeg at jeg er overbevist om at ingen vil kopiere Anders Behring Breiviks terrorudåd, og at jeg er «sikker på at det ikke finnes noen ekstremist i noe miljø som vil gi Breivik heltestatus». Er jeg, slik jeg har fått høre, naiv? Har jeg for stor tro på mine medmennesker?

Det jeg sa står i motstrid til hva den svenske forfatteren Jan Guillou sa da han ble intervjuet i samme artikkel som meg. Guillou sa «jeg er sikker på at vi vil se såkalte copycats i Norge og Sverige». Og «Det finnes mennesker som ser Anders Behring Brevik som et forbilde, en helt som har gjort en enestående oppofrelse for Norge».

Hvorfor er jeg ikke enig med min gamle venn og kollega Jan Guillou i denne saken? En copycat er et menneske som kopierer en kriminell handling spontant, kort tid etter handlingen er begått. Jeg har selv skrevet om en copycat i kriminalromanen Den gule djevelens by fra 1981.

Denne romanen har handling fra New York, og er basert på en virkelig hendelse. Massedrapsmannen som kalte seg Son of Sam hadde herjet i New York, men var blitt pågrepet. Så skjedde et dobbeltmord i et bilvrak i Brooklyn. To uteliggere, en amerikansk krigsveteran og en tidligere norsk krigsseiler, ble drept med øks. Ved likene fant politiet et ark der drapsmannen skrev at han var The Axe Man, Øksemannen.

The Axe Man ble pågrepet kort tid etter ugjerningen han hadde begått. Jeg fattet interesse for saken, reiste til New York og fikk innsyn i Brooklyn-politiets etterforskningsmateriale og samtaler med etterforskerne.

Det detektivene i Brooklyn fortalte meg var at The Axe Man åpenbart hadde prøvd å kopiere Son of Sam. Men The Axe Man var ikke i besittelse av samme kaldblodighet og evne til å planlegge som Son of Sam. Derfor ble The Axe Man tatt før han rakk å begå nye mord.

Jan Guillou sier at han tror det vil komme liknende aksjoner som Anders Behring Breiviks i Norden. Jeg tror altså ikke det, og mener at Guillou dessverre bidrar til å spre unødig frykt. En copycat som følger i Breiviks fotspor vil ikke likne The Axe Man, som grep øksa og gikk ut i slummen for å drepe uteliggere. En Breivik-copycat må enten sprenge en større bombe ved et offentlig bygg, eller massakrere forsvarsløse barn og ungdommer i hopetall. I verste fall begge deler.

En bombeaksjon som den i Regjeringskvartalet krever, som vi har sett, nitid og langvarig planlegging. Det er umulig å tenke seg en slik aksjon utført spontant som en respons på Breiviks aksjon.

Når det gjelder en massakre på barn og ungdommer har de fleste mennesker, uansett hvor høyreekstreme de må være, veldig sterke mentale sperrer mot å utføre noe slikt. Også i de fleste høyreekstreme miljøer finnes en æreskodeks som går ut på at overgrep mot barn er uakseptabelt. Den samme æreskodeksen finnes i tunge kriminelle miljøer.

Den yngste av menneskene som er meldt savnet etter Utøya-massakren er en gutt på 14 år fra Svalbard. Et barn. Kan hende vil tapslistene etter hvert som de blir offentliggjort fortelle oss at det finnes enda yngre ofre.

Et verre overgrep mot barn enn å terrorisere dem og drepe dem kan ikke tenkes. Ved å handle slik som han har gjort har Anders Behring Breivik brutt et tabu i vår kultur og sivilisasjon.

Terroraksjonen hans har sendt sjokkbølger gjennom høyrepopulistiske partier og høyreekstreme og nasjonalistiske organisasjoner i Europa. Fra alle hold kommer det meldinger om at slike miljøer på det kraftigste tar avstand fra terrorhandlingene i Norge.

Et eksempel på dette er English Defence League (EDL), som Breivik i manifestet sitt forteller at han har hatt kontakt med. I et intervju med VG den 27. juli benekter EDL?s leder Tommy Robinson at han har hatt kontakt med Breivik. Robinson sier at ingen form for terrorisme kan rettferdiggjøres, og at han fordømmer vold. Han bruker veldig negativt ladde ord om Breivik, ord jeg ikke vil gjengi.

I den sterkt muslimfiendtlige organisasjonen EDL har altså Breivik ikke fått noen heltestatus, men det stikk motsatte. Det som gjelder for EDL tror jeg er gyldig for de fleste andre tilsvarende miljøer.

Robinson blir spurt av VG om det som har skjedd i Norge kan skje i England og andre steder i Europa. Han svarer: «Ja. Om vi ikke får lov til å ha våre meninger, om meninger blir undertrykket, så ja».

Det Robinson her gjør er ikke å oppfordre til terror. Han peker på et dilemma vi er nødt til å leve med i Europa, kanskje i generasjoner framover. Vi er må la oppfatninger som flertallet mener er rasistiske få komme til uttrykk. Det må finnes en sikkerhetsventil som gjør at disse oppfatningene kan slippes ut før trykket på kjelen blir så stort at kjelen eksploderer.

Jeg snakket i intervjuet i Dagbladet om hvordan folk uhemmet skriver ondskapsfulle ting på nettet, gjemt bak anonymitet. Jeg tok til orde for besinnelse og for å skape et mer renslig debattklima. Derfor gleder det meg at redaktør Trygve Hegnar nå har besluttet at ingen skal kunne skrive innlegg på nettstedet Hegnar Online uten å identifisere seg.

Jeg vil så sterkt jeg kan advare mot en demonisering av Anders Behring Breivik. Jeg reagerer på at han blir stemplet som sinnssyk. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen kalte ham for «en gærning». Samme partis leder i justiskomiteen i Stortinget, Per Sandberg, brukte i et kort radiointervju begrepet «en gal mann» tre ganger for å betegne Breivik.

Jeg syntes det var uheldig at advokat Geir Lippestad på en internasjonal pressekonferanse gjentatte ganger brukte ordet «insane» om den terrorsiktede klienten sin. Det er ikke opp til politikere og forsvarsadvokat å vurdere den terrorsiktedes mentale tilstand. Det er det opp til rettspsykiaterne å gjøre.

Norge roses av omverdenen for hvordan samfunnet vårt har taklet terrorangrepet ved å vise samhold, fasthet og medmenneskelighet. Det skal vi fortsette med.