Liberalistenes blindhet: Den liberalistiske tradisjonen er blind for alle de undertrykkende samfunnsstrukturene, skriver Line Schou. Foto: Privat.
Liberalistenes blindhet: Den liberalistiske tradisjonen er blind for alle de undertrykkende samfunnsstrukturene, skriver Line Schou. Foto: Privat.Vis mer

Ingen har enerett på å bestemme hva frihet er

Noens privilegier er andres ufrihet.

Meninger

Feministisk Initiativ vil at alle mennesker skal være fri til å utvikle sitt fulle potensial. Vi setter frihet øverst på agendaen. Dette har fått Liberalistene til å rykke ut og fortelle at vi «ikke vet hva frihet er», og beskylde oss for å kapre frihetsbegrepet. Vi er visst til og med totalitære.

Ulike politiske ideologier har ulike begreper om frihet, og de må gjerne argumentere for sitt. Det som er totalitært, er å insistere på at ens egen mening er den eneste rette, slik de gjør. Ingen har enerett på å bestemme hva frihet er.

FI mener reell frihet forutsetter frihet fra diskriminering, undertrykking og vold, men også tilgang til de ressursene vi trenger for å overleve og utvikle oss som mennesker. Skal friheten være reell for alle, må noen privilegerte finne seg i begrensninger. Regulering av arbeidslivet betyr mer frihet for ansatte, som får fem dagers uke og 7,5 timers arbeidstid, selv om arbeidsgivere begrenses. Fedrekvoten betyr for mange menn mer frihet til å være pappa, selv om andre kan oppleve den som tvang.

Frihet er at den best kvalifiserte får jobben, selv om hun heter Khadija, og ikke Preben, selv om sjefen er gammel studiekamerat av faren hans. Frihet er å få lik lønn for likt arbeid og for arbeid i likeverdige yrker. Frihet er å bli møtt som den man er, ikke med fordommer ut ifra kjønn, hudfarge eller seksuell orientering. For å oppnå full frihet for alle mennesker, må vi forstå og forandre de strukturene i samfunnet som skaper ufrihet og begrensninger, både de økonomiske strukturene og de som er av ideologisk og kulturell art.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den liberalistiske tradisjonen er blind for alle de undertrykkende samfunnsstrukturene. I stedet blir alle forsøk på å motvirke dem oppfattet som overgrep og tvang, spesielt om de kommer fra staten. Et godt eksempel er kvotering av kvinner eller minoriteter for å motvirke diskriminering. Hvis man er blind for at diskriminering finnes, er det selvsagt kvoteringen som blir tvang. Eller hvis man bevisst eller ubevisst ønsker å opprettholde fordeler for menn fra majoriteten.

Folk gjør ikke sine valg alene i en boble, de gjør det som del av et samfunn, en kultur og sin sosiale gruppe. Kjønnshierarkiet, at det maskuline er overordnet det feminine, er en kulturell realitet. De kritiske kommentarene til vårt «rosa dukkehus» av en valgbod bekrefter dette. Rosa er et symbol på det feminine. Mange feminister har hatt et ambivalent forhold til rosa fordi fargen ofte assosieres med den underordnede, tradisjonelle kvinnerollen vi bevisst har definert oss ut av.

For kvinner er det ofte «damned if you do, damned if you don't» - feminine jenter i rosa kan bli oppfattet som fjollete og useriøse, mens kvinner som ikke anstrenger seg nok for å leve opp til skjønnhetsidealene blir latterliggjort for det. FI vil ta rosa tilbake. Vi vil ikke være med på nedvurderingen av det feminine. Alle mennesker, inkludert feminister av alle kjønn, bør stå fritt til å uttrykke seg så feminint eller maskulint de vil. Det krever at vi endrer ideologiske og kulturelle forestillinger, for noens privilegier er andre ufrihet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook