KRITISK: Ingen nasjoner er hardere rammet av finanskrisa enn Island. Forfatteren Einar Már Gudmundsson går løs på landets myndigheter. 
Foto: Sigurd Fandango
KRITISK: Ingen nasjoner er hardere rammet av finanskrisa enn Island. Forfatteren Einar Már Gudmundsson går løs på landets myndigheter. Foto: Sigurd FandangoVis mer

Ingen har så lite peiling på økonomi som forfattere

Kanskje nettopp derfor forstår vi finanskrisa bedre etter å ha lest Øyvind Berg og Einar Már Gudmundsson.

||| BOK: Det finnes en sammenheng mellom Gud, litteratur og økonomi, skal vi tro den norske poeten Øyvind Berg og den islandske forfatteren Einar Már Gudmundsson.

I hver sine ferske essaysamlinger angriper de finanskrisa ved hjelp av litteratens språk og kreative tankekrumspring. Vi blir opplagt langt klokere av å lese disse forfatterne enn å høre på tørre og abstrakte finansrådgivere forklare hvordan markedet fungerer og hvorfor krisa ble som den ble (ikke at det skal så mye til).

Tullepenger
En marginal del av den totale økonomien består av fysiske mynter og sedler (3-4 prosent) — resten er lån, renter, aksjer og andre luftige størrelser i sirkulasjon. De eksisterer ikke hvis man ikke tror på dem. Her kommer Gud inn i bildet. Og litteraturen. Som Berg skriver: «En gjenstand som ikke eksisterer utenfor sin egen beskrivelse, men som likevel foreligger som en gjenstand, er det ikke sånn man kan tenke seg kunstens autonomi?»

Dette systemet forutsetter en optimistisk tro på at penger på trær kan vokse inn i himmelen, og at det alltid er mulig å låne mer penger på allerede lånte penger. Slik funka det inntil en kreditor sa stopp. Derfor lyder unnskyldningen fra finanskrisas bonusovervektige: «Det var den siste banken som ikke ga meg lån, som gjorde meg bankerott.» Det er, skriver Gudmundsson, som å si at det er lyktestolpas skyld hvis du kolliderer med den. Og at det er ok å kjøre i fylla, så lenge du ikke blir tatt.

Sannheten skjules
Siden presten, forfatteren og økonomen tror på størrelser som ikke finnes, skulle man tro de hadde felles interesse av å verne om hverandres definisjonsmakt. Det er ikke tilfellet, etter Berg og Gudmundssons essays å dømme. Berg gikk til økonomihistorien med den forestilling at det hele ville bli forståelig jo dypere han dykket ned i materien. Så viste det seg at det hele bare ble mer vrøvlete. Pengeteori er ikke komplekst formulert fordi den skal forklares, men fordi sannheten skal skjules, ifølge ham. Krasse ord fra en poet. Han framstår derimot som nyansert sammenlignet med hans kollega på Island.

Ingen har så lite peiling på økonomi som forfattere

Gudmundsson skriver utelukkende om finanskrisa, som rammet våre naboer i vest uvanlig brutalt. Øya gikk konk. 12 tusen milliarder islandske kroner i minus. Lån var blitt tatt opp for å betjene andre lån til riktig tid, inntil... Kontrollmekanismene sviktet fordi forretningslivet hadde overtatt makta i landet, ifølge Gudmundsson. Finansfyrstene og deres harem, politikerne — «den korrupte overklassen» — har frarøvet øybefolkningen selvrespekten, stoltheten og selvstendigheten. Sistnevnte verdi er overdratt til IMF. De som burde stilles til ansvar, fordi de hadde sju millioner i månedslønn fordi de hadde så stort ansvar, de slipper fri — fordi de sier at «ingen kunne ane dette». Slik belønnes grådighet og inkompetanse.

Slummen i oss
Berg og Gudmundssons essays er offentliggjort tidligere. Det skjemmer ingen, siden gjenbruk er i tiden og kvaliteten er upåklagelig. Bergs dissekering av den økonomiske sfæren strekker seg bredere enn finanskrisa, blant annet får vi et syrlig slakt av ordbruken som benyttes når næringsliv og kultur flørter med hverandre, og disse dukker opp i den andre halvdelen av boka. Første del inneholder forfriskende nærlesninger av ulike forfatterskap, som Shakespeare, Tu Fu og Jan Erik Vold. Berg tilbyr dermed størst spennvidde, også språklig sett, fra det eksperimentelle og humoristiske til det fabulerende og ettertenksomme.

Gudmundsson har lagt seg mer på en morsk «Jeg anklager»-stil, selv om han også lener seg på anekdotisk stoff og poesi. Artiklene har vært skrevet i bruksøyemed, for et her og nå. Selv om de egner seg som en innføring i den økonomiske liberaliseringens skyggesider, blir innhamringen av poenget noe utfordrende i lengden. Likevel — det er Gudmundsson som mest inntrengende insisterer på nødvendigheten av den poetiske innsikten i møte med den aktuelle krisa.

Thomas Tranströmer kommer for eksempel til orde med en passende ørefik: «Vi ställde upp och visade våra hem. / Besökaren tänkte: ni bor bra. / Slummen finns invärtes i eder.»

Ingen har så lite peiling på økonomi som forfattere

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 18. januar 2010.

ESSAYIST OG POET: Øyvind Berg. Foto: SCANPIX
ESSAYIST OG POET: Øyvind Berg. Foto: SCANPIX Vis mer