||| BOK: Det finnes en sammenheng mellom Gud, litteratur og økonomi, skal vi tro den norske poeten Øyvind Berg og den islandske forfatteren Einar Már Gudmundsson.

I hver sine ferske essaysamlinger angriper de finanskrisa ved hjelp av litteratens språk og kreative tankekrumspring. Vi blir opplagt langt klokere av å lese disse forfatterne enn å høre på tørre og abstrakte finansrådgivere forklare hvordan markedet fungerer og hvorfor krisa ble som den ble (ikke at det skal så mye til).

TullepengerEn marginal del av den totale økonomien består av fysiske mynter og sedler (3-4 prosent) — resten er lån, renter, aksjer og andre luftige størrelser i sirkulasjon. De eksisterer ikke hvis man ikke tror på dem. Her kommer Gud inn i bildet. Og litteraturen. Som Berg skriver: «En gjenstand som ikke eksisterer utenfor sin egen beskrivelse, men som likevel foreligger som en gjenstand, er det ikke sånn man kan tenke seg kunstens autonomi?»

Dette systemet forutsetter en optimistisk tro på at penger på trær kan vokse inn i himmelen, og at det alltid er mulig å låne mer penger på allerede lånte penger. Slik funka det inntil en kreditor sa stopp. Derfor lyder unnskyldningen fra finanskrisas bonusovervektige: «Det var den siste banken som ikke ga meg lån, som gjorde meg bankerott.» Det er, skriver Gudmundsson, som å si at det er lyktestolpas skyld hvis du kolliderer med den. Og at det er ok å kjøre i fylla, så lenge du ikke blir tatt.