Ingen helgen akkurat

I dag er det 32 år siden Martin Luther King jr. ble skutt. En ny biografi viser oss ikke bare «nasjonens moralske leder»: Det siste døgnet King levde skal han ha hatt sex med tre forskjellige kvinner.

- I HAVE A DREAM, sa Martin Luther King, og ble hørt av en hel verden. Etter marsjen mot Washington i 1963, fem år før han ble skutt 4. april 1968, har denne ene setningen blitt stående i historiebøkene som et symbol på kampen King kjempet for de svartes rettigheter i USA. Foran 250000 mennesker ble han introdusert som dr. Martin Luther King og «nasjonens moralske leder».

King er uten tvil en av de største amerikanerne i etterkrigstida. Men etter å ha lest Michael Eric Dysons nye biografi om King, kan man spørre om han praktiserte en noe annen moral enn den han prekte, nemlig dobbeltmoralen. Kvinnehistoriene er ikke få. Kvelden før han ble skutt på Lorraine Motel hadde han stevnemøte med to forskjellige kvinner på to ulike steder, samt en tredje kvinne morgenen etter.

Han skal også ha forfalsket sin egen doktorgrad og hadde et temmelig sjåvinistisk kvinnesyn.

Dyson, som selv er svart baptistprest, mener likevel dette er helt underordnet. King var nok ikke perfekt, men han var perfekt nok for de amerikanerne som ønsket rettferdighet uavhengig av etnisk bakgrunn.

FØR HAN DRO TIL NORGE for å motta Nobels fredspris i 1964, ble King forelagt flere lydbånd av FBI. King ble avlyttet av FBI tidlig på 60-tallet fordi man så ham som en potensiell kommunist. Han ble overvåket intenst fram til sin død, og ble av FBI karakterisert som «den farligste neger i USA». FBI fant aldri noe bevis på at han var kommunist, derimot gjorde de flere lydopptak fra utenomekteskapelige sysler i senga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Båndene de sendte ham i 1964, var nettopp slike opptak. Kings kone, Coretta, trodde først det dreide seg om utdrag fra Kings taler, men kom ganske raskt på andre tanker. Sammen med rådgiverne sine måtte King og Coretta lytte på båndene. I ettertid har likevel Coretta holdt fast på at hun ikke trodde båndene var ekte.

Men ifølge Dyson kan ikke Coretta ha unngått å gjenkjenne sin manns stemme: «Hun kan ikke ha unngått å kjenne igjen Kings karakteristiske nytelsesbrøl.»

Da de kom til Oslo, skal det ha skjedd flere pinlige hendelser: «På turen til Skandinavia (...) opplevde King og reisefølget en pinlig situasjon. Flere lokale kvinner som hadde ligget med noen menn i Kings indre krets, stakk etterpå av med eiendeler og lommebøker.»

For å dempe hendelsen valgte Martin Luther King ikke å anmelde saken. Kanskje kunne det vise seg å bli pinlig også for ham? Biografiforfatter Dyson har snakket med en kilde som jobbet i staben til King. Han forteller: «Alle (staben) gjorde det klart for jentene at hvis de først lå med dem, skulle de få møte Martin etterpå».

EKTESKAPET begynte å knake i sammenføyningene - også av andre grunner. King var sjelden hjemme mer enn et par dager i måneden. Alle inntektene gikk til organisasjonen SCLC (Southern Christian Leadership Conference). Det var betydelige summer det var snakk om, King holdt over tre hundre taler i året. Pengene han fikk i forbindelse med Nobelprisen, så Coretta heller ingenting til. Ifølge Dyson var FBI på pletten igjen, og gjorde opptak av en krangel på telefon mellom ekteparet etter at de begge hadde vært i Oslo for å motta prisen.

Men om familien ikke fikk betalt den gangen, har de forvaltet arven godt. I fjor inngikk Coretta, som fortsatt bor i huset hun og King kjøpte på 50-tallet, en avtale med medieselskapet Time Warner. Mediegiganten har betalt ti millioner dollar for rettighetene til Kings taler og skrifter.

KING VAR EN PATRIARK av den gamle skolen. Organisasjonen var bygd opp med ham på toppen og ingen ved siden. Og kvinnene nådde ikke opp. Det brøt også ut et kvinneopprør i bevegelsen. De kvinnelige stabsmedlemmene lagde et opprop hvor de anklagde toppledelsen for kjønnsdiskriminering.

Forfatteren av boka prøver å gi en forklaring på Kings kvinnesyn ved å se på historiske trekk i baptistbevegelsen. Dyson, som selv er svart baptistpredikant, mener at den svarte kulturen var - og er - dypt sexistisk og sjåvinistisk. Han bruker flere sider på å sammenlikne King og 60-tallets baptistpredikanter med dagens rappere. Han mener å finne flere likhetstrekk: Selv om King forsvarte ikkevold, var hans hat mot urettferdigheten like sterkt som i dagens rappbevegelse. Dyson mener også at Kings kvinnesyn liknet på de sexistiske holdningene hos rapperne i dag.

King var predikant, som sin far. Ifølge Dyson har det i baptistpredikantmiljøet vært en selvfølge å «ta for seg av rettene bakover» - altså kvinnelige tilhørere. Da han studerte, kledde han seg alltid flott, og han kjøpte seg bil for å tilrekke seg jenter. Og mulighetene bød seg. King var en omsvermet mann. Allerede året før han giftet seg, skal han ha innrømmet overfor Coretta at han hadde hatt et sidesprang.

For Coretta ble livet med King et liv hvor hun helst skulle være hjemme og passe barn. Paradoksalt måtte King dø før hun fikk en posisjon i bevegelsen. Hun overtok der han slapp i 1968. Hun tok hans posisjon, ledet an marsjer, og kunne endelig engasjere seg i livet utenfor hjemmet, som King hadde nektet henne.

TIL TROSS FOR at Dyson trekker fram mindre hyggelige sider ved Martin Luther Kings liv, er boka først og fremst skrevet som en hyllest. Dyson har skrevet boka fordi han mener at det bildet av King som råder i dag er et feilaktig bilde av en slags moderne onkel Tom - som også Malcolm X en gang kalte King. Dyson mener at King ikke var noen onkel Tom, og at han med planene om store sivile ulydighetskampanjer var langt farligere enn Malcolm X. Boka fokuserer på Kings radikalisme, som tiltok da han tok avstand fra Vietnamkrigen.

Dyson mener at King er den største amerikaneren noensinne, og at Amerika ikke må slippe taket i det arbeidet han begynte på. I en artikkel i Newsweek i fjor kom det fram at det svarte Amerika aldri har hatt det så bra som nå. Likevel havner femten prosent av alle afroamerikanske menn i fengsel.