- ØKT INNSYN: Vi foreslår ikke å innføre innsynsfri soner. Tvert imot jobber denne regjeringen gjennom innføring av e-innsynsordninger og økt digitalisering for å legge til rette for økt innsyn, skriver kronikkforfatteren.
- ØKT INNSYN: Vi foreslår ikke å innføre innsynsfri soner. Tvert imot jobber denne regjeringen gjennom innføring av e-innsynsordninger og økt digitalisering for å legge til rette for økt innsyn, skriver kronikkforfatteren.Vis mer

Åpenhet:

Ingen «hemmelig losje» i regjeringen

En god diskusjon må være saklig og bygge på riktig fakta. Dagbladets bidrag i debatten om offentlighetsloven er svært tendensiøs.

Meninger

Norge er, og skal forbli, et av verdens mest åpne samfunn. Dagbladet tar feil når de på lederplass 9. juli skriver at norsk offentlighet går mørkere tider i møte. Det er direkte useriøst når Dagbladets kommentator sammenligner endringene som er foreslått som om vi ønsker «en hemmelig losje, eksklusivt for mennesker med makt og posisjon».

Saken om innsyn i statsministerens kalender har vist vanskelige dilemmaer ved praktisering av offentlighetsloven. Spørsmålene saken reiser, gjelder imidlertid ikke først og fremst innsyn i statsministerens kalender, men innsyn i alle offentlig ansattes kalendre, f.eks. ansatte i NAV eller i barnevernet.

Det er bred enighet om at sakspapirer og beslutningsgrunnlag skal være åpne for innsyn. Hvordan den enkelte som er ansatt i offentlig sektor organiserer sin egen arbeidshverdag er noe annet. Ombudsmannens konklusjon i denne saken er prinsipielt viktig fordi den åpner for at det kan gis innsyn i alle offentlige ansattes kalendre.

En elektronisk Outlook-kalender brukes til å holde orden på egne avtaler og aktiviteter, og både private avtaler, møter, huskelapper og annet registreres i kalenderen. Oppføringer tas ofte inn i form av stikkord, og vil ofte gi feil informasjon om hvilke møter og avtaler som faktisk er gjennomført. En kalender er et planleggingsverktøy, ikke et saksbehandlingssystem. Innsyn i en kalender vil blant annet gi anledning til å kartlegge bevegelsesmønsteret til den enkelte. Hensynet til personvern og sikkerhet tilsier derfor at en kalender skal kunne unntas offentlighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor ba Dagbladet om innsyn i hele statsministerens kalender over en periode på ca. seks måneder. Statsministerens kontor sa nei til å gi ut kalenderen og viste til at avtaler i en kalender ikke er offentlige dokumenter. Et slikt omfattende innsyn vil også gi detaljert kunnskap om statsministerens bevegelsesmønster og daglige rutiner. Denne informasjonen vil kunne misbrukes hvis den havner i gale hender. Statsministerens kalender er derfor gradert og taushetsbelagt etter sikkerhetsloven, og dermed unntatt fra offentlighet.

Dagbladet klaget til Sivilombudsmannen, som på sin side konkluderte med at noen avtaler i en kalender er offentlige dokumenter. Ombudsmannens konklusjon betyr at det skal gis innsyn i avtaler som anses som offentlige dokumenter, med mindre det finnes lovhjemmel for å unnta. Ombudsmannens konklusjon innebærer også at hver enkelt avtale i en kalender må vurderes konkret når noen ber om innsyn. Dette vil kreve betydelige ressurser.

Offentlig forvaltning skal være åpen. Men når man vet hvilket press de ansatte i enkelte etater, som for eksempel NAV og barnevernet, har for blant annet trusler om hevnaksjoner, bør det i alle fall være grundig gjennomtenkt av lovgiver før det åpnes for å gi tilgang til et slikt instrument for kartlegging av de ansattes hverdag.

På bakgrunn av dette ønsker regjeringen å fremme en sak for Stortinget om kalenderinnsyn. Regjeringens forslag er å gi forvaltningen en mulighet, men ingen plikt, til å unnta avtaler i elektroniske kalendre. Forslaget vil gi hjemmel for unntak, uten en ressurskrevende gjennomgang av hver enkelt oppføring. Forslaget vil altså ikke stenge for innsyn og det er derfor feil når Dagbladet skriver at «det ikke lenger skal være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministerens eller ordførerens møtekalender». Forslag gir ingen utvidet mulighet til å unnta annet enn selve kalenderavtalen fra innsyn.

Dagbladets Ola Magnussen Rydje skriver i sin kommentar i Dagbladet 13. juli 2018: «Se for deg at statsråder eller andre maktpersoner i det offentlige får en frisone. I den kan de – i all hemmelighet – skrive, møte og avtale hva de vil. En hemmelig losje, eksklusiv for mennesker med makt og posisjon». Dette er en fullstendig avsporing av diskusjonen.

Alle saksrelevante dokumenter skal etter norsk lov arkiveres. Manglende arkivering vil være et lovbrudd. I den grad det finnes saksrelevant informasjon i en kalender skal denne arkiveres på lik linje med blant annet e-poster, brev og SMSer. Regjeringen foreslår ingen endring av disse reglene. Det vil derfor ikke være mulig å bruke kalenderen til å «skjule» saksrelevant informasjon.

Rydje hevder videre at regjeringen foreslår å innføre en «innsynsfri sone i norsk forvaltning». Rydje skriver også at regjeringens forslag betyr at «jobbkalenderen til personer i den offentlige forvaltningen ikke lenger skal omfattes av offentlighetsloven».

Dette er rett og slett feil. Vi foreslår ikke å innføre innsynsfri soner. Tvert imot jobber denne regjeringen gjennom innføring av e-innsynsordninger og økt digitalisering for å legge til rette for økt innsyn. At vi nå foreslår et unntak for kalenderinnsyn vil ikke påvirke allmenhetens eller pressens mulighet for innsyn i saksdokumenter eller saksrelevant informasjon. Denne innsynsretten skal videreføres.

Siden offentlighetsloven ble vedtatt har vi sett en formidabel teknologisk utvikling. Utviklingen gjør at alle, også ansatte i det offentlige, jobber på en annen måte enn tidligere. I takt med at ny teknologi tas i bruk, produseres mer og annen type informasjon enn tidligere. Det er derfor nødvendig med en diskusjon om hvor mye av denne informasjonen som skal omfattes av innsynsretten. Er opprinnelig balanse mellom åpenhet på den ene siden, og andre viktige hensyn som for eksempel personvern og sikkerhet på den andre siden, forrykket siden loven ble vedtatt? Dette er en større diskusjon om offentlighetslovens innretning, og avveiningen mellom ulike, viktige hensyn. Regjeringen inviterer alle, også pressen, til å delta i en saklig og nyansert debatt som bygger på fakta.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook