Ingen hører deg skrike i rommet

Alienskrekk i «Dead Space».

Se bilder fra spillet!

VI HAR VEL ALLE sett nok skrekkfilmer til å skjønne at det aldri lover godt å vandre alene gjennom mørke ganger i forlatte romfartøyer.

Bare spør Ellen Ripley eller gutta som forsøkte å tukle med HAL 9000: Romturisme er ingen spøk.

En av de aller nyeste sannhetsvitnene på akkurat det er Isaac Clarke, hovedpersonen i skrekkspillet «Dead Space».

Som spillnavnet antyder møter Isaac på en rekke vederstyggeligheter når han på et redningsoppdrag border et minefartøy som har sendt ut et nødsignal.

KORT HISTORIE enda kortere fortalt: De aller fleste av mannskapet er døde. Eller, stryk det - de var døde. Nå som romskipet er overtatt av såkalte Necromorphs, alien-vesener som kan vekke de døde opp som blodtørstige monstre, er mannskapet oppe og går igjen. Og de jakter på deg.

Romskipet du og dine kolleger ankom med, er oppbrent og ubrukelig. For å overleve må du dermed forsøke å reparere det enorme mineskipet, og det er en temmelig omfattende oppgave - spesielt når korridorene nå er befolket av et mangfold mannevonde beist.

HELDIGVIS LÆRER Isaac seg temmelig kjapt å slå, sparke og ikke minst skyte fra seg. Og som om det i det hele tatt var noe tvil, de scenene som da utspiller seg er ingenting for barneøyne.

Foto: EA GAMES
Foto: EA GAMES Vis mer

Her er det litervis med blod og gørr i omløp, spesielt ettersom den mest effektive måten å stoppe beistene på er å skyte av dem armer og bein. Det blir ikke mindre pent når Isaac kontant plasserer en støvel på hodet til en alien du nettopp har skutt vekk beina på.

DU FØLGER STORT sett handlingen fra bak Isaacs rygg, over skulderen hans. Det er ingen tall på skjermen som viser hvor mye liv eller slikt du har igjen, men dette er noe du enkelt kan lese av på indikatorene på Isaacs drakt.

Hele tiden er du fryktelig tett på handlingen, og den fantastiske grafikken og det grøssende lydbildet gjør sitt til at nakkehårene dine forblir i ståposisjon.

HVA HADDE VEL et romgrøss vært uten kvelningsfornemmelser og vektløshet? En av de vondeste science fiction-scenene jeg noensinne har sett er «pustesekvensen» i «2001: En romodyssé», der alt vi hører er panisk pusting i en romdrakt. Ugh.

Foto: EA GAMES
Foto: EA GAMES Vis mer

«Dead Space» står ikke tilbake for dette, og du må forsere både vakuum og vektløse soner. Straks du begynner å gå tom for helse eller oksygen blir det svært lite trivelig å være Isaac. Når alt du hører er at Isaac er nær ved å kveles, begynner vi å nærme oss noe som kan kalles reell angst.

Det hjelper heller ikke at noen av monstrene synes å være bedre til å forsere vektløse områder enn det du er. Ved at fienden ikke lenger bare beveger seg på gulv, tak eller vegger - men kan være hvor som helst i rommet, gjør at det lett kan gå galt.

Spillet tillater ikke at Isaac kan hoppe, bortsett fra til visse områder i vektløse rom - men også her merker du klare begrensninger. «Dead Space» er, på godt og vondt en stramt regissert opplevelse der utforsking må vike til fordel for splatterskrekken.

DET ER I DET store og hele lite å utsette på nettopp spennings- eller splatternivået i «Dead Space» - spillet har nok minneverdige scener til at det er verdt pengene dine.

Foto: EA GAMES
Foto: EA GAMES Vis mer

Noen ganger, når jeg vandrer gjennom korridorene, har imidlertid tanken slått meg at det er litt vel mange oppdrag av typen «gå dit, gjør datt» og at jeg savner en smule mer frihet og variasjon i det hele.

Men å ønske frihet i mørke, blodige korridorer er kanskje litt for åpenbart?

Se bilder fra spillet!

Ingen hører deg skrike i rommet