Ingen hornguder på Sinsentrikken

- Jeg er ikke spesielt opptatt av alle de bøkene og seriene som går under betegnelsen «fantasy». I mine romaner har jeg ikke med så mange ildsprutende drager og trollmenn med lysende hatter som pleier å figurere i bøker av denne typen. Jeg forsøker å skrive mer realistiske fortellinger, basert på en blanding av gamle keltiske myter og historiske fakta.

B. Andreas Bull-Hansen (26) er det norske håpet i den omfattende serien med såkalte fantasy-bøker Tiden Forlag har utgitt de siste par årene. I morgen kan du møte Andreas på nettet!

Interessen for bøker av denne typen har eksplodert blant norske lesere. Bull-Hansen debuterte med samlingen «Syv historier fra Vestskogen» og har siden skrevet to bøker i romanserien «Horngudens tale». Den første, «Dragens tårer», kom i fjor og er blitt trykt i hele åtte tusen eksemplarer. Bok nummer to, «Brans reise», utkommer i disse dager.

- Jeg har egne hjemmesider og får masse e-post fra leserne mine. De er særlig opptatt av når neste bok kommer og hva den skal handle om. Mange er interessert i å skrive særemne om bøkene mine.

- Hvorfor leser unge mennesker denne typen bøker?

- Jeg tror de vil ha spennende fortellinger, og da er det ikke mye å hente i norsk samtidslitteratur. Den mangler ofte fortellerglede. Personlig trives jeg best med klassikerne: Victor Hugo, Jack London, Snorre, Shakespeare. Det som fenger mest, er det som er ekte og direkte. Personlig føler jeg meg i slekt med de gamle skaldene. Jeg formidler de historiene jeg har i meg. I keltisk tradisjon kalles historiefortellerne for barder. De var en slags skalder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva slags historier fortalte de?

- De formidlet de urgamle, førkristne mytene. De ble forbudt etter at kristendommen ble innført. Hvis de ikke holdt kjeft, fikk de strenge straffer. De var bærere av en mytologi som ligger tett opptil vår norrøne: et virvar av guder som også beveget seg på jorda.

- Hvem er hornguden, som du skriver om?

- Han er en keltisk gud. Jeg har vært to ganger i Skottland de siste åra for å studere den gamle keltiske mytologien og for å se månen gå ned over The Standing Stones of Callanish. I det universet jeg skildrer, som minner om den tradisjonelle jernalderen, forsøker jeg å bruke den keltiske mytologien og historien så riktig som mulig. Da jeg besøkte Skottland første gang for tre år siden, var det akkurat som å komme hjem, nesten som om jeg kjente meg igjen.

- Og dermed begynte du å skrive?

- Nei, det skjedde for åtte år siden, den sommeren jeg fylte 18. Jeg hadde sluttet på videregående og skulle begynne på BI. Jeg skrev og skrev, og i løpet av den første dagen foldet det landskapet seg ut som jeg fortsatt skriver om, og som er tegnet på et kart forrest i hver bok. Helt siden jeg var liten, hadde jeg trodd at jeg skulle bli forfatter. Men fra da av var jeg fanget for godt.

- Hadde du lest mange bøker på dette tidspunktet?

- Jeg hadde lest masse historiebøker utenom pensum - alt jeg kom over om jernalderen, vikingtida, middelalderen. Og sagaer, eventyr og mytologi. Snorre og Edda-diktningen. Alt som hadde med fekting og sverd å gjøre. Ridderne av det runde bord var obligatorisk. Det sies jo at Arthur-legenden egentlig stammer fra hedensk, keltisk mytologi, blant annet myten om fiskerkongen. Jeg leste også Tolkien, men ble ikke fanatisk opptatt av ham. Jeg likte bedre C.S. Lewis. Og Lovecraft.

- Føler du at det du skriver om er fjernt fra virkeligheten?

- Snarere tvert imot. Når jeg skriver, må jeg være en del av den virkeligheten jeg beskriver. Det krever en enormt sterk innlevelse, for eksempel når du skal beskrive hvor vondt det gjør å få en pil trukket ut av kroppen. Jeg tror mange forfattere skriver kjedelige bøker fordi de egentlig ikke tror på det de skriver.

- Men det gjør du?

- Absolutt. Jeg tror nettopp det realistiske elementet har appell til leserne. Norske lesere har vært sulteftret på eventyr. På store, spennende reiser. På skikkelser som streber etter noe mer og større i tilværelsen. Det er ikke alltid like gøy å lese om Sinsen-trikken i bok etter bok. Jeg forsøker å åpne nye landskap og ta leserne med til den fantastiske fortida. Samtidig forsøker jeg å utforske grunnleggende egenskaper: Styrke, kjærlighet, streben etter makt, kamp mot smerter, møte mellom forskjellige kulturer, frykt for døden. - Hvor gamle er leserne dine?

- Tja, de er vel fra 13...

- Til 113?

- Nettopp.

- Hvor mange bøker blir serien på?

- Mange. Jo mer jeg skriver, jo flere motiver åpner det seg. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til å la dem være uskrevet.

I morgen kan du møte B. Andreas Bull-Hansen på Dagbladets Internett-sider. Her vil han svare på spørsmål fra leserne fram til kl. 12.00.