BLIR AVLIVET: I Bobs tilfelle var det ingen av de sivile personene han møtte i hendelsen som anmeldte ham – derimot hadde politifolkene som så ham bundet, en mening om ham helt fra starten. Og det kostet ham livet, skriver NOAH. Foto: NOAH / NTB scanpix
BLIR AVLIVET: I Bobs tilfelle var det ingen av de sivile personene han møtte i hendelsen som anmeldte ham – derimot hadde politifolkene som så ham bundet, en mening om ham helt fra starten. Og det kostet ham livet, skriver NOAH. Foto: NOAH / NTB scanpixVis mer

Ingen hunder er trygge etter dødsdommen mot Bob

Terskelen for å ta et dyrs liv.

Meninger

NOAH ønsker en ny hundelov basert på kunnskap om hund – noe dagens lov med forarbeider mangler. Dagbladet finner det betimelig å harselere over et slikt initiativ. Men også Stortinget har bedt om dette, etter å ha innsett at hundeloven ikke gir den rettssikkerhet for dyr og mennesker som en lov bør.

Dagbladet påstår at bare 20 hunder avlives årlig etter loven. Dette er feil. Men med liten sjanse til å redde hundens liv og stor økonomisk belastning, er det de færreste som tar opp kampen rettslig på vegne av sitt dyr, og dermed synes i statistikken. En illusorisk klageadgang er et argument i seg selv for at det trengs en lovendring.

I de 15 årene siden loven kom, har NOAH blitt kontaktet av en rekke familier med hund som har fått et avlivingsvedtak mot seg. De fleste henvendelser gjelder ikke hunder med reelle atferdsproblemer.

En liten, men muskuløs, hund ble avlivet etter en episode hvor den slikket et barn som hilste på den i ansiktet, og i prosessen dyttet hodet sitt i barnets hake så barnet bet seg selv i leppen. En miniatyrhund fikk avlivingsvedtak for å ha bjeffet i egen hage og dermed skapt «utrygghetsfølelse» for nabo. En familie mistet sine to blandingshunder fordi de ikke kunne dokumentere rasetilhørighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og flere hunder har blitt vedtatt avlivet for episoder der det etter skadens natur å dømme er sannsynlig at fornærmede har blitt skrapt av hundens klo.

Er dette en sunn utvikling for et samfunn hvor mennesker og hunder skal leve trygt sammen? NOAH mener nei. Man forventer stadig mer av hunder, og tolererer stadig mindre av dem.

Er det viktig å informere om at vi er i ferd med å gå i denne retningen, og at retten nylig har bidratt til dette? NOAH mener ja. Bare ved å innrømme problemet, kan man gjøre noe med det.

Dagbladet spør om NOAH «har lest Høyesterettsdommen» om Bob. Ikke bare har vi lest dommen, vi har også fulgt saken i tre rettsinstanser, lyttet til alle vitnemål, sett bevisene og overvært atferdsundersøkelser. Dagbladet tror seg ha et godt inntrykk av saken ut ifra et kjapt blikk på dommen, og beskriver ut ifra det hendelsene med Bob.

Bob «beit en mann», skriver de – mens mannen selv vitnet for Bob i lagmannsretten og presiserte at hunden ikke bet ham. «Han påførte en kvinne skader i armen da han hoppet på henne og beit», skriver Dagbladet. Men i vitneførselen for retten kommer det frem at ingen kan si om den prikkformede skrammen var fra en tann eller en klo.

Hunden forsøkte å «innta en barnevogn med hodet først», skriver Dagbladet. Men politiet måtte innrømme i lagmannsretten at hunden jo ikke hoppet «oppi» barnevognen, men dro i båndet mot den. Det koster Dagbladet lite å beskrive den nå dødsdømte hunden med bred pensel – på samme måte som det koster politiet lite å vedta hunder avlivet uten å ta hensyn til om det er faglig belegg for å hevde at de er til fare.

Hvordan kan dommen være full av ordene «angrep» og «skade» uten at det er en alvorlig hendelse? Her er man ved sakens kjerne: I hundesaker stemmer ikke jussen overens med allmenn oppfatning. Begrepet «angrep» i hundelovens forstand omfatter «alt fra bitt og glefsing til at en hund griper fatt i, hopper opp på eller truer noen slik at noen f.eks. hindres i å passere», mens begrepet «skade» omfatter «så vel fysiske, psykiske og ideelle skader».

Det betyr at en hund som hopper mot noen uansett intensjon kan sies å «angripe». Høyesterettsdommen mot Bob poengterer at hundens intensjon ikke er vesentlig. Politiet la til grunn at faglige uttalelser om hunder ikke kunne telle i en vurdering. Derimot måtte uttalelser fra hunde-ukyndige personer om hvordan de oppfatter hunder negativt, telle mye.

Ordet «utrygghetsfølelse», som kom med i hundeloven på tross av Stortingets ønske om å ta det ut, brukes hyppig for å begrunne avlivingsvedtak. Politiet mener at det skal være en lav terskel for avliving om en hund fører til utrygghetsfølelse eller sjenanse, og en høy terskel for at avliving skal være et uforholdsmessig tiltak.

Dagbladet mener det er «god grunn» til å ikke legge vekt på faguttalelser om hund, siden det er «varierende kvalitet» på disse. Men retten har ikke stilt spørsmål ved kompetansen til de konkrete fagpersoner som har vurdert Bobs sak. Derimot ser retten ut til å ha en holdning om at faguttalelser generelt ikke er noe verdt i slike saker.

De ble presentert for oppdatert faglitteratur om evaluering av hunders atferd, men har ikke tatt hensyn til dette. Det er et problem når retten skal dømme om dyrs atferd uten å vektlegge kunnskap om dyr.

Når Høyesterett hevder at de hundefaglige personer som har testet Bob ikke «tar inn over seg alvoret» i hendelsen, kan det ganske enkelt ha sin grunn i at det som er juridisk alvorlig når det gjelder hund, og det som er alvorlig ut ifra kunnskap om hunders normale atferd, ikke sammenfaller.

I biologisk forstand er det ikke alvorlig aggresjon at en hund hopper opp på et menneske, selv om hoppet forårsaker et risp – uten andre atferdsuttrykk er det ikke engang aggresjon. I juridisk forstand er det et «angrep». Når en hund drar i båndet i retning en lukket barnevogn uten å se barnet, er det er rett og slett ufaglig ut ifra etologisk kunnskap å hevde at hunden har vist at den er farlig for barn.

Ut ifra jussen, derimot, er dette et «alvorlig angrep». Høyesterett skriver at «normal» hundeatferd ikke er grunnlag for avliving, samtidig som de ikke tar hensyn til faglitteratur og fagpersoners redegjørelse for hva normal hundeatferd er.

Etter Bobs dom har man ikke fått en avklaring om hva nedre grense er for å kunne ta en hunds liv. Det man har fått avklaring om er at definisjonsmakten ligger hos politiet – også når de etter eget utsagn ikke vet noe om hunder. Ut ifra dette mener NOAH at ingen hunder i Norge er trygge. Det Dagbladet ser som «fryktbasert propaganda» er dessverre rene fakta.

Det er ikke sikkert det blir «massedrap» på hunder – noe NOAH heller ikke har sagt – men grunnen er i så fall at de fleste mennesker som hunder møter antakeligvis er greie folk. At ingen hunder er trygge betyr imidlertid at hundens skjebne ikke avhenger av hvordan den selv er – den ligger i hendene på de personer hunden møter og politiet.

I Bobs tilfelle var det ingen av de sivile personene han møtte i hendelsen som anmeldte ham – derimot hadde politifolkene som så ham bundet, en mening om ham helt fra starten. Og det kostet ham livet.