Ingen i Norge skriver som denne forfatteren

Dynamisk bok om å se seg selv som terrorist.

SIRKLER INN: Jonas Hassen Khemiri sirkler inn et menneske som bærer terroristens ansikt. Foto: THRON ULLBERG
SIRKLER INN: Jonas Hassen Khemiri sirkler inn et menneske som bærer terroristens ansikt. Foto: THRON ULLBERGVis mer

ANMELDELSE: Stockholm, 2010. En selvmordsbomber sprenger seg selv i lufta. Byen er i alarmberedskap. Dagen etter blir Amor oppringt av en barndomsvenn og en kusine. Så går han ut i gatene, utstyrt med en sekk på ryggen og en kniv i lomma.

Hvem er egentlig Amor? Og hvor skal han?  

Terroristens ansikt I «Jeg ringer mine brødre» sirkler Jonas Hassen Khemiri inn et menneske som bærer terroristens ansikt. Hovedpersonen, med det lite fordekte navnet Amor, er oppvokst i Sverige, med minoritetsbakgrunn.

Når nyhetsbildet retter seg mot Stockholm, mot selvmordsbomberen, står det klart for Amor: Beskrivelsen av den mistenkte gjerningsmannen er en beskrivelse av ham selv.  

En dynamisk bok
«Jeg ringer mine brødre» er utgitt som en roman. Selve teksten minner i større grad om et skuespill. Med unntak av korte prosatekster som innleder hvert kapittel, eller hver scene, om en vil, består boka utelukkende av dialoger og noen lengre monologer.   

Ikke så rart, kanskje, når man vet at Khemiri de seneste årene har gjort seg bemerket som dramatiker. Dialogene i boka er da også stort sett vitale; stemmene kan motsi hverandre, gli inn og ut av første og tredjeperson og forflytte seg i tid og rom. Resultatet er en dynamisk tekst.

Ingen i Norge skriver som denne forfatteren

Slik kan det for eksempel høres ut når Amor beveger seg gjennom Stockholms gater:  

Jeg var en del av byen — akkurat som alle andre, akkurat som hun der med posen og han der med den røde, vrengte lua.
Han har stoppet opp, jeg gjentar, akkurat nå står han helt stille, over.
Akkurat som den gamle dama med pølsa og faren med tvillingvognen.
Han svetter, over.
Jeg var en del av byen, akkurat som frisøren som sto utenfor salongen sin og røyket.
Han retter på ryggsekken sin, over.
Akkurat som guttene med like fotballskjerf i minibankkøen.
Han står fortsatt stille, jeg ber om tiltak, over.  

Generasjonsforfatteren Khemiri
Khemiri har lenge høstet anerkjennelse som «generasjonsforfatter». Hans autentiske skildringer av innvandring og integrering, hans bruk av gatespråk, slang og humor, finner man også eksempler på i denne utgivelsen.    

Amors konspirasjonsteorier og fremmedgjøring kan framstå komisk, men når alt kommer til alt dekker det over et tap, et tomrom.

Mangler sidestykke i Norge
Amor vil verken være annerledes eller anonym. Eller, han vil være både annerledes og anonym. Det er på mange måter minoritetens dilemma.  

I Norge er det er ingen som skriver så dynamisk som Khemiri om dette. Hans forfatterstemme mangler i grunn sidestykke i norsk samtidslitteratur.