Ingen jobber til unge forskere

FORSKNINGSBUDSJETTET: Det er med stor skuffelse vi registrerer nok en regjering som ikke holder sine løfter om kraftig økt støtte til norsk forskning. Ikke økt støtte, men KRAFTIG økt støtte. Djupedal har innført et «hvileskjær» for norsk forskning og det var akkurat det vi ikke trengte nå. Norsk forskning har opplevd mange hvileskjær de siste årene, og som alle vet, tar man for mange hvileskjær mister man farten og blir forbigått av andre. Hvileskjærpolitikken gir også lite forutsigbarhet for oss som driver med forskning.Vi er enig med professorene Kaare R. Norum og Per Brandtzæg i at «langtidseffekten av hvileskjæret blir tap av gode hoder» (Aftenposten, 22.11.06).

Vi ønsker ikke med dette innlegget å komme inn på diskusjon av hvor mange millioner som bevilges/reduseres, men heller fokusere på hvordan regjeringens kutt i bevilgninger påvirker rekrutteringen av yngre forskere og hverdagen til mer etablerte forskere. Rekruttering til forskning er helt avgjørende for dens suksess. I USA har det i de siste årene vokst frem en bekymring for fremtiden til yngre forskere på grunn av den sviktende statlige bevilgningen til forskning under Bush-administrasjonen. I sin artikkel «A lost generation» i tidskriftet «Cell» (14.06.06) advarer en av verdens mest anerkjente kreftforskere, professor Robert Weinberg, mot de årvise kuttene i overføringene til National Institute of Health (NIH): «Dette truer med å drive en hel generasjon unge mennesker vekk fra karrierer i grunnlegggende biomedisinsk forskning».

ÅRETS STATSBUDSJETT svekker rekruttering av yngre forskere ved at det ikke bevilges penger til å opprette flere stipendiatstillinger. Alt dette er brudd på Soria Moria-erklæringen. I denne luftslott-erklæringen for norsk forskning står det svart på hvitt: «Økt forskningsinnsats krever flere forskere. For å sikre rekruttering må antallet nye stipendiatstillinger økes i forhold til dagens nivå. I tillegg må det opprettes flere forskerstillinger for dem som er ferdige med sin doktorgrad».

Vi, Forum for Yngre Forskere (FYF) ved Institutt for Kreftforskning ved Radiumhospitalet, er en gruppe på omlag 40 forskere med flere års erfaring etter avlagt doktorgrad. Felles for oss er at vi lønnes i midlertidige stillinger, de fleste med lønn fra Norges forskningsråd eller Kreftforeningen. De heldige får stipend for 3 år, men veldig mange går i mye kortere engasjementer. Det finnes få faste stillinger å søke på. Dette, i tillegg til relativt dårlig lønn, har vi lært oss å leve med fordi vi brenner for faget og ønsker intenst å jobbe med forskning. De siste par årene har vi imidlertid opplevd at flere svært dyktige kollegaer forlater forskningen med den begrunnelsen at de ikke har tro på en fremtid innen forskning.

FORSKNINGSRÅDET har fokusert mer og mer på å bevilge store summer til de beste miljøene i Norge gjennom f.eks. «toppforskningsprogrammet» og etablering av «sentre for fremragende forskning». Dette har vist seg å være en produktiv strategi for å bygge opp svært gode forskningsmiljøer. Problemet er at det er veldig vanskelig for yngre, mindre etablerte forskere å nå opp i kampen om forskningsmidlene. Det blir som om juniorer og seniorer skulle konkurrert i samme NM. Dagens praksis gjør det vanskelig å satse på en forskningskarriere, og mange yngre forskere føler det demotiverende at selv ikke de beste «juniorene» i landet når opp i kampen om midlene. I likhet med idretten krever veien til forskningstoppen talent, gode treningsforhold og økonomisk støtte. Man må støtte bredde-forskning for å få frem topp-forskning.

Vi mener at forskning og teknologiutvikling er selve drivkraften bak samfunnets utvikling og velstand og håper finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener det hun sier: «Vi er et rikt land, men faren med denne rikdommen er at vi ikke innser at vi må investere i fremtiden. Vi må tørre å tenke stort og gjøre valg som tåler å bli sett tilbake på om 20 år.»