FORBEDRET: Det har blitt enklere å kjøpe norske ebøker siden de største aktørene i norsk bokbransje lanserte den utskjelte Bokskya-applikasjonen i fjor. Men mye kunne fortsatt vært langt bedre.
Foto: Marianne Løvland / Scanpix
FORBEDRET: Det har blitt enklere å kjøpe norske ebøker siden de største aktørene i norsk bokbransje lanserte den utskjelte Bokskya-applikasjonen i fjor. Men mye kunne fortsatt vært langt bedre. Foto: Marianne Løvland / ScanpixVis mer

Ingen jubelrop for norske ebøker ennå

Bokbransjen friskmelder sin egen ebokløsning. Det er litt tidlig.

Norske forlag og bokhandler møtte massiv kritikk — ikke minst fra kulturminister Anniken Huitfeldt — da de lanserte den norske ebokløsningen Bokskya for litt over ett år siden. Kronglete, dyrt, og dårlig utvalg var dommen.

I en kommentarartikkel i fjor høst listet jeg opp ti ønsker for den perfekte norske ebokhandel, og lovte et jubelrop når de er innfridd.

Kanskje var det et slikt jubelrop leder i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, ønsket seg da han presenterte en ny rapport i Dagens Næringsliv (DN) denne uka (artikkelen er ikke på nett). Her skryter bransjen av å ha tatt et «krafttak» og ryddet opp i eboksalget. Men jeg har ikke tenkt å juble riktig ennå.

Etter å ha testet løsningene til flere av de norske nettbokhandlene på nytt, er det tydelig at mye er forbedret på et år. Men det skulle også bare mangle. Vi snakker om salgsløsninger. Det er først og fremst bokhandlene og forlagene selv som taper, dersom kundene ikke skjønner hvordan de skal kjøpe produktene deres.

I DN-artikkelen ble Bokkilden trukket fram som eksempel på en mer brukervennlig ebokhandel. Det stemmer, i alle fall for dem som bruker smarttelefon eller nettbrett (iPad o.l.). Der du før måtte opprette flere forskjellige brukerkontoer og laste ned flere programmer, holder det nå å laste ned en egen Bokkilden-applikasjon. Fordi bank-ID ikke fungerer på nettbrett, måtte du tidligere kjøpe ebøkene på PC før du lastet dem ned til nettbrettet. Nå holder det å registrere bankkortet ditt på PC-en, deretter kan du handle med nettbrettet, kun ved å bruke kortets tresifrede sikkerhetskode. Flere nettbokhandler har samme løsning. Bra!

Men verken telefoner eller nettbrett er særlig behagelige å lese på. Lesehester velger lesebrett, uten skjermlys som irriterer øynene. Her blir det verre.

De fleste norske ebøker kan fortsatt ikke leses på Amazons Kindle, verdens mest populære lesebrett.

Unntaket er bøker med «sosial» kopibeskyttelse eller vannmerke. Disse kan konverteres til Kindle via noen tekniske omveier. Dette burde Bokkilden ha opplyst tydelig om.

Konkurrenten Libris forteller at du kan konvertere vannmerkede ebøker til Kindle ved å sende dem med epost til brukerkontoen din hos Amazon. Libris gir kundene mulighet til å søke etter vannmerkede bøker i butikken, noe som er et stort pluss. Men utvalget av disse bøkene burde vært langt større. Dette er forlagenes ansvar. Alle ebøker bør kunne leses på den enheten kunden selv ønsker å bruke.

Det finnes selvfølgelig mange lesebrett som støtter de norske ebokformatene. Bruker du ett av dem, må du laste ned programmet Adobe Digital Editions på PC-en og kjøpe bøkene der, før du kobler lesebrettet til PC-en med USB-kabel og overføre bøkene.

Butikkene forklarer prosessen godt, men det er fortsatt langt mer kronglete enn å kjøpe bøker til nettbrettet. Til sammenligning kan du kjøpe og laste ned Amazon-bøker til Kindle-lesebrettet med et par klikk, uten å være innom noen PC.

Selv om du ikke lenger trenger å koble deg til Bokskya, er det fortsatt Bokskya-bøker du kjøper i de norske nettbokhandlene. Eller rettere sagt bøker fra Den norske bokdatabasen, som eies av Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm. Fordelen er at dersom du bruker samme brukerkonto når du logger deg på i de ulike nettbokhandlene, så vil bøkene du kjøper dukke opp i alle de ulike bokhandel-appene dine, uansett hvor du kjøpte dem i utgangspunktet.

Ulempen er alle bøkene du ikke får kjøpt, fordi mange mindre og mellomstore forlag mener betingelsene fra bokdatabasen er for dårlige og derfor holder seg unna. Det er et stort problem.

Utvalget av norske ebøker har likevel bedret seg. Alle de norske bøkene vi har anmeldt de siste par ukene, og som er utgitt på de største forlagene, finnes nå som ebøker.

De nye ebøkene er hakket billigere enn papirbøkene. Adrian Pracons «Hjertet mot steinen» koster for eksempel 262 kroner i papirformat, og 218 kr som ebok. Det er dyrt sammenlignet med engelskspråklige ebøker, som mange har vent seg til å kjøpe. Men det finnes også en rekke eldre bøker til godt under hundrelappen. Trude Marsteins «Gjøre godt» fra 2007 koster bare 15 kroner. I pocketutgave (papir) koster den 129.

Markedet vil vise om prissettingen fungerer. Men skal markedet bli større, må forlag og bokhandler fortsette å rydde i systemene — enda litt til.