OMDISKUTERT: Bildene den innflytelsesrike kunstneren Paul Gauguin malte på Tahiti er omdiskuterte på grunn av måten de skildrer øyrikets kvinner på. Blant dem er unge tenåringer kunstneren hadde seksuelle forhold til. Foto: Scanpix.
OMDISKUTERT: Bildene den innflytelsesrike kunstneren Paul Gauguin malte på Tahiti er omdiskuterte på grunn av måten de skildrer øyrikets kvinner på. Blant dem er unge tenåringer kunstneren hadde seksuelle forhold til. Foto: Scanpix.Vis mer

Debatten om Munch-museets utstilling:

Ingen kan forvente at bilder fra 1800-tallet er kjønnspolitisk i tråd med vår tid

Kvinnesynet i kunsten til Munch og Gauguin må diskuteres. Men det bør ikke definere hvordan vi vurderer bildene deres.

Kommentar

Når er kunstnere utdatert? Er det når kunstverkene de skaper slutter å gi noe til de som betrakter dem, eller er det når verdisettet deres ikke lenger stemmer overens med betrakterens?

Aftenpostens kunstanmelder Danby Choi heller mot den sistnevnte fortolkningen. I Munch-museets utstilling «Med lukkede øyne – Gauguin og Munch» mener Choi det er et «utdatert syn på kjønn og etnisitet» som ses bort fra, og at museet «lukker øynene» for de problematiske sidene ved Munchs og Gauguins kunst.

Det er en pussig oppfatning all den tid plansjene som ledsager de besøkende gjennom utstillingen i nesten sjenerende grad tematiserer nettopp dette. De påpeker stadig at bildene ofte har en problematisk framstilling av kvinner, i den grad at det iblant oppfattes som en utilbørlig styring av opplevelsen til den som ser på. Én side av saken er at disse trekkene finnes, en annen er at man kan bli så sterkt oppfordret til å se etter dem at det går på bekostning av andre sider ved bildene. Det kan fungere som en banalisering all den tid mange kunstnere som kan sies å ha slike holdninger, ofte også har skapt sterke, sammensatte kvinneportretter.

Så klart hadde kunstnerne på 1800-tallet på ulike vis utdaterte synspunkter på kjønn. De tilhørte tross alt en tid da slike synspunkter ennå ikke var utdaterte. I tilfellet Gauguin er også biografien mer ubekvem enn hva som kan karakteriseres som et «slik levde de da». Under oppholdene sine på Tahiti hadde kunstneren seksuelle forhold til jenter ned i trettenårsalderen, og de er blant modellene for bildene hans. Ingenting av dette skal stikkes under stol, og blir det heller ikke. Det farger så klart oppfatningen av de ellers vakre bildene fra Tahiti.

Men så kan også en for stor varhet gi bildene en byrde de ikke fortjener. På Munch-museet nevnes Edvard Munchs «Pubertet» i samme åndedrag som Gauguins framstilling av jentene han levde med på Tahiti. Slik oppfordres tilskueren til å seksualisere «Pubertet» i større grad enn de kanskje ellers ville gjort, og sette det under samme problematiske paraply som Gauguins Tahiti-portretter. Det bildene har til felles, er først og fremst at de forestiller nakne tenåringsjenter. Men Munchs bilde har for generasjoner framstått som en skildring av et komplisert og fryktsomt stadium i livet, der barnlig uskyld og voksen seksualitet slåss om hegemoniet.

Å portrettere unge jenter i alderen der seksualiteten begynner å gripe tak i dem, er krevende. Det er svært ubehagelig hvis det oppleves som om kunstneren har ment at framstillingen skal virke pirrende. Men det framstår ikke som fair nærmest å sette likhetstegn mellom Munchs bilde av en tenåringsjente og Gauguins bilde av en jente han lå med. Ut fra et slikt syn vil man knapt kunne portrettere tenåringsseksualitet fordi det nærmest per definisjon er uakseptabel seksualisering.

Vi må snakke om de problematiske sidene ved Munch og Gauguins kunstnerskap. Men det spørs om den oppgaven primært tilfaller en utstilling som skal vise fram kunstens flertydighet, ambivalens og evne til å vekke motstridende følelser. Kunst måles etter en rekke skalaer. I hvilken grad den er i tråd med vår tids verdier bør ikke være den viktigste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook