Ingen klem til Rumsfeld!

Med SV i regjering får vi en garanti for at NATO ikke benyttes i enkeltlands ensidige interesser.

REGJERINGEN FØRER en sikkerhetspolitikk etter gårsdagens sikkerhetsutfordringer. Slik går det når en overlater den sikkerhetspolitiske tenkning til forsvarsminister Kristin Krohn Devold. En ting kan SV love: Donald Rumsfeld vil ikke få noen varm klem av oss dersom vi kommer i regjering.Statssekretær Vidar Helgesen spurte for noen dager siden i en artikkel i Dagbladet hva vi rød-grønne vil med NATO og FN? Svaret er enkelt: Vi vil modernisere sikkerhetspolitikken for å bedre møte dagens og framtidas reelle utfordringer. Høyre har alltid ment at militær allianse med USA er den beste garanti for norsk sikkerhet. Det var feil under den kalde krigen og det er feil i dag. Den amerikanske fiaskoen i Irak er blitt et symbol på hvordan en supermakt i krise håndterer globale sikkerhetspolitiske utfordringer. Høyre vil knytte Norge tettere til USA og deres feilslåtte politikk. SV ønsker en alternativ kurs. SV var det første partiet i Norge som startet debatten om de alternative sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til fattigdom, skillet mellom nord og sør og miljøtrusler. På samme tid mente Høyre at Norges sikkerhet var avhengig av at amerikanske fly fikk mellomlande med atomvåpen på norsk jord, og at amerikanerne fikk plassere militært utstyr i norske fjell. En kan forstå, om enn være uenig i, Høyres tankegang under den kalde krigen. Men når Kristin Krohn Devold velger å forankre norsk sikkerhetspolitikk i å omfavne USA i dag, blir det ikke bare uforståelig; det blir utilgivelig gammeldags.

DEN MEST AKUTTE av dagens sikkerhetspolitiske utfordringer angår terrorisme. Terror kan bare bekjempes med et bredt sett av virkemidler. Invasjon av ulike muslimske land er ikke ett av dem. Terrortrusselen krever at den muslimske og den vestlige verden samarbeider. De kaldblodige morderne bak terroraksjonene i blant annet Sharm El Sheik, London og New York er en fiende som må bekjempes i fellesskap. Bush og Blair har valgt den motsatte strategi ved å presse igjennom en invasjon av Irak. Resultatet ble økt terrorisme og mer internasjonal uro. Nå må en ny strategi velges hvor en øker det internasjonale politi- og etterretningssamarbeid og profesjonaliserer den nasjonale terrorberedskap. Samarbeid og dialog mellom samfunn må følges av en integrasjonspolitikk som både vertsland og innvandrere tjener på, og tiltak for å fjerne terroristenes rekrutteringsmark.

KAMPEN MOT GLOBAL, sosial urettferdighet må bli et hovedmål i utenrikspolitikken. Sommeren 2005 har i så måte vært positiv. Både folkelige aksjoner, som Live 8, og toppolitiske fora, som G8-møtet, har fokusert på fattigdom og utvikling. Fra norsk side bør vi følge opp ved å øke bistandsbudsjettet til en prosent av BNP, slette u-landsgjelda, og bidra til å styrke det internasjonale samarbeid mot fattigdom. Den sittende regjering har ikke ønsket å støtte initiativer i internasjonale fora for å utvikle nye virkemidler mot fattigdom. SVs forslag om å utrede internasjonale skatter til inntekt for FN, ble blankt avvist av regjeringspartiene. Debatten om ulike former for internasjonale avgifter går høyt utenfor Norge, og en av foregangsfigurene er Frankrikes president Jacques Chirac. Men den norske regjeringen mener at dette er urealistisk og lite sentralt. Forstå det den som kan. SV vil også demokratisere de internasjonale finansinstitusjonene, slik at den fattige delen av verden får større innflytelse på de beslutninger som tas der. Det må gis lån og støtte til utvikling i de fattige landene uten at det stilles krav om nedbygging av offentlig velferd, privatisering og konkurranseutsetting. Norge må trekke våre krav overfor u-land om å liberalisere tjenester i de pågående WTO-forhandlingene, og være tydelige på hvem sine interesser vi støtter i slike sammenhenger.

SVs MÅLSETTING er å styrke FN. FNs toppmøte i september blir uhyre viktig. Fra SVs side hadde en gjerne sett flere forslag som kunne bidratt til utviklingen av FN som det reelle overordnede sikkerhetsorgan i verden. For å få dette til må man utvide Sikkerhetsrådet, styrke FNs finansiering og fornye folkeretten. Afrikas utfordringer må fortsatt være sentrale. Den rike delen av verden kan bistå både ved å gi utviklingshjelp, støtte bekjempelsen av AIDS og skape grobunn for økt økonomisk, kulturelt og sosialt samkvem, men Afrikas utfordringer kan bare løses av afrikanerne selv. I dette arbeidet vil den Afrikanske Union (AU) spille en sentral rolle. En vellykket utvikling av AU, der organisasjonene settes i stand til å håndtere Afrikas store utfordringer er viktig. SV vil derfor at norsk støtte til den Afrikanske Union økes. Blant annet bør det vurderes å gi AU en fast plass i FNs sikkerhetsråd som går på omgang mellom medlemslandene. Det er et paradoks at Norge bidrar mindre og mindre til militære FN-operasjoner, men i stadig større grad stiller opp for USA. Regjeringen sender soldater til den pågående krigen i Afghanistan og Irak, men har knapt 30 soldater å avse til FN-operasjonen i Sudan. I stedet for å konsentrere våre bidrag om fredsbevaring og fredsbygging, har Petersen og Krohn Devold meldt seg til tjeneste for USA gang på gang. SV vil trekke de norske styrkene ut av Irak, og på den måten avvikle den politiske støtten til amerikanernes krigføring i landet. Så må vi prioritere å bidra der vi gjør en forskjell og til prosjekter som har legitimitet og støtte, som i Sudan.

HELGESEN ER nervøs for hvordan en rød-grønn regjering vil stille seg til NATO. Jeg er mer bekymret for den sittende regjerings tannløse politikk i NATO. Arbeidet med total nedrustning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen må gis høyeste prioritet framover. Ikke minst må en knesette prinsippet om at NATO aldri tar del i væpnede aksjoner uten FN-godkjennelse. Med SV i regjering får vi en garanti for at NATO ikke benyttes i enkeltlands ensidige interesser. En progressiv sikkerhetspolitikk kan ikke bygge på omfavnelse av USA. Til det er verden altfor komplisert.