ALENE PÅ PLASSEN: Russlands president Vladimir Putin på Den røde plass 9. mai 2012. Sergej Karpukhin / Reuters / NTB Scanpix
ALENE PÅ PLASSEN: Russlands president Vladimir Putin på Den røde plass 9. mai 2012. Sergej Karpukhin / Reuters / NTB ScanpixVis mer

«Ingen» kommer til Putins fest

Stort press for å boikotte Russlands 70-årsmarkering av seieren over Hitler-Tyskland.

Den russiske presidenten Vladimir Putin åpner sin storstue 9. mai. Han skulle være vert for et av årets store politiske kalas på lørdag, og Russland skulle takkes av alle sine allierte for innsansen under 2. verdenskrig. Men av de 68 statslederne som var invitert, er det bare rundt 20 som har meldt sin ankomst, og EU og USA legger press på sine allierte og venner for ikke å delta på grunn av Russlands rolle i den ukrainske borgerkrigen. Obama, Merkel, Hollande, og Cameron glimrer med sitt demonstrative fravær, og ikke engang presidenten for Russlands nærmeste allierte, Hviterusslands Aleksandr Lukasjenko, kommer. Heller ikke han som skulle være trekkplasteret i fraværet av Barack Obama og EUs ledere, Nord-Koreas Kim Jong-un, kommer. Han ser ut til å være opptatt av en ny runde med utrenskinger hjemme. Den koreanske landsmannen, FNs generalsekretær Ban Ki-moon, kommer imidlertid.

Imens har den kontroversielle og Putin-vennlige tsjekkiske presidenten Milos Zeman blitt presset til ikke å delta på selve militærparaden på Den røde plass, og det er uklart om den nye greske statsministeren Alexis Tsipras vil delta. Han er den fremste EU-lederen som har sagt at han har forståelse for Russlands posisjoner i konflikten i Ukraina. Så stort er spillet om Putins fest blitt at det er en «seier» for EU at lille Montenegro - som drømmer om EU-medlemskap - ikke er med på festen. Den store gevinsten nå er Serbia, Russlands tradisjonelt nære allierte, men også med en drøm om EU-medlemskap. Kommer president Tomislav Nikolic, eller blir han også presset til å holde seg hjemme?

Dermed må Putin gjøre gode miner til slett spill når han åpner militærparaden med 15 000 marsjerende soldater, 140 jagerfly og den nye superstridsvogna Armata. Den kan fyre av varmesøkemde raketter, og har et radarsystem som kan oppdage innkommende raketter og ødelegge dem på det nøyaktig riktige tidspunktet, ifølge forhåndsreklamen fra russiske medier. «Det vil bli vist fram våpen som vil forbause verden», har Russlands største avis, Komsomolskaja Pravda, skrevet.

Ved Putins side vil lederne fra gamle allierte land fra den kalde krigen, som Cuba, Vietnam og Mongolia, stå. Ved siden av den kinesiske presidenten Xi Jinping. Men nesten hver tredje statsleder har takket nei til å delta. For EU - hvori opptatt Norge - så er det ambassadørene som representerer landene under militærparaden 9. mai. Unntaket er Litauen, som heller ikke stiller på ambassadør-nivå, Tyskland, som sender forbundskansler Angela Merkel til Moskva dagen etter for å legge ned en krans ved Den ukjente soldats grav, og utenriksminister Frank-Walter Steinmeier til Volgograd - eller Stalingrad, som byen het da 2. verdenskrig i realiteten ble avgjort vinteren 1942/43. Og den tsjekkiske presidenten Zeman - som er motstander at sanksjonene mot Russland - men som reiser til Moskva, selv om han har fått forbud mot å stille på Den røde plass.

Når verden engang er som den er, så er det mest oppsiktsvekkende at Hviterusslands Aleksandr Lukasjenko ikke kommer. Russland og Hviterussland er nært knyttet sammen, også i en unionstat, som opprinnelig tok sikte på å smelte de to landene sammen. Men det var under forutsetning av Russlands sterke, og Hviterusslands svake, økonomi. Forutsetningen var dessuten et Russland med mindre aggressive utenrikspolitiske ambisjoner.

Krigen i Ukraina har forandret alt dette. Også Lukasjenko - ofte kalt «Europas siste diktator» - er skremt av den russiske aggresjonen i Ukraina, og har oppsiktsvekkende nok ikke akseptert den russiske annekteringen av Krim. Han har dessuten kjøpt seg betydelig politisk velvilje i EU, på grunn av sin rolle som fredsmekler i Ukraina. Det er derfor han har tilstrekkelig politisk kapital i ryggen til åpent å fornærme sin nabo og storebror Putin, ved ikke å komme til Moskva på lørdag.

For samtidig som Lukasjenko har spilt rollen som den lydige junior i forholdet til Russland, sa har han også utfordret forholdet. Han dyrker blant annet hviterussisk språk og kultur, en kulturell markør som er en av dem som provoserer Russland aller mest i Ukraina. Lukasjenko velges i november til sin femte periode som president. Denne gang ikke til EUs høylytte protester - som tidligere. Men til et sannsynligvis musestille EU som trenger Lukasjenko som en forsøksvis alliert i det videre arbeidet med å isolere Putin.