Debatt: Private barnehager

Ingen kontroll med barnas penger

I årevis har omfattende juks med foreldrebetaling og skattepenger gått under radaren.

KREVER OPPRYDDING: Det trengs en ordentlig opprydding rundt pengebruken og regnskapene i private barnehager, mener artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
KREVER OPPRYDDING: Det trengs en ordentlig opprydding rundt pengebruken og regnskapene i private barnehager, mener artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Hvorfor hadde barnehagen til datteren vår så dårlig råd? Og hvorfor klaget de ansatte over økonomien, lurte vi på. Vi satte oss ned og undersøkte regnskapene og fant full systemsvikt. Nå er vi urolig for at andre barn også rammes av mangelen på økonomisk tilsyn i barnehagene. Det trengs en ordentlig opprydding.

I årevis har omfattende juks med foreldrebetaling og skattepenger gått under radaren i Asker, Halden og Oslo kommune. Først da vi som foreldre kontaktet kommunen og lokalavisa, ble regnskapene kontrollert opp mot barnehagelovens krav om at pengene skal komme barna til gode. De tidligere eierne har nå fått krav om å betale tilbake over åtte millioner kroner.

De tre tilsynssakene ved Risenga, Torshovhagen og Klengstua barnehage er prinsipielt viktige. De viser at selv om regnskap er revidert og sendt inn, har ikke barnehagemyndighetene oppdaget omfattende misbruk av fellesskapet midler. Det holder altså ikke med strenge reguleringer så lenge ingen faktisk sjekker og kontrollerer. Eller som i vårt tilfelle, at foreldre varsler. Slik kan det ikke være.

Saken er dessverre ikke unik. Et stadig større antall tilfeller med misbruk av barnehagepenger har kommet fram i lyset de siste årene. Ved Månestråle barnehage i Oslo krever kommunen 1,7 millioner kroner tilbakebetalt. Eieren har blant annet bevilget seg selv 1,6 millioner i lønn! I Gnist barnehagene i Trondheim er det hentet ut 54 millioner kroner over ti år. I Torshovhagen krever kommunen 4,7 millioner kroner for penger brukt til spaopphold, restaurantbesøk og udokumenterbar millionlønn. Den manglende kontrollen med pengebruken har tydeligvis skapt enkelte grådige barnehageeiere.

Nye tall fra SSB viser også at overskuddet i de private barnehagene var på svimlende 1,2 milliarder i 2017. Likevel er kun regnskapene i én av hundre barnehager blitt undersøkt. Det betyr at mulighetene for profitt er stor og sannsynlighetene for å bli kontrollert liten. Er det virkelig slike forhold vi ønsker for barna våre?

Vi mener det er opplagt at kvaliteten lider i barnehager hvor barnehageeiere tar ut store beløp som egentlig skulle gått barna. Det blir ikke flere pedagoger, lek og læring, turer og fargeblyanter av kompliserte selskapsstrukturer, «konsernbidrag» og ulovlig høye lønninger og bonuser. Et helt rimelig krav burde derfor være bedre kontroll med pengebruken, slik at vi foreldre kan være trygge på at barnehagens penger brukes til barnas beste.

Ekstra provoserende er hvordan enkelte viser til foreldreundersøkelser når vi diskuterer brudd på barnehageloven og grådighet. Vi foreldre har ikke mulighet til å vurdere pengestrømmen i konsernregnskap, undersøke hva som er et rimelig årsresultat eller vite hvor mange som faktisk er på jobb i løpet av dagen.

I vårt tilfelle visste vi at datteren vår hadde fått plass i en ny barnehage. Uten det hadde vi nok ikke våget å kontakte tilsynsmyndigheter og å varsle. De færreste har den muligheten som vi hadde. Det kan gi useriøse barnehageeiere et overtak dersom tilsynsmyndighetene ikke gjennomfører systematiske tilsyn.

Vi har også fått erfare hvordan PBL (Private Barnehagers Landsforbund), som representerer de fleste private barnehagene, opptrer når foreldre kritiserer driften av en privat barnehage. Vi ble overrasket over hvordan PBL-ledelsen fra første dag forsvarte eierne, da lokalavisa skrev om forholdene ved medlemsbarnehagen deres Risenga i Asker. PBL hadde hverken sett på regnskapene eller stilt ett eneste spørsmål om hva varslingen dreide seg om. Selvfølgelig lå det mer bak varslingen enn kun uro for økonomien.

Måten vi har blitt møtt på av PBL har også gjort oss kritiske til kulturen i toppledelsen i organisasjonen, som vi opplever som lite lyttende og mer opptatt av de økonomiske interessene til barnehageeiere enn av barnas beste. Vi savner fortsatt et godt svar fra PBL-ledelsen på hvordan kvaliteten for barna i Økernly barnehage ble bedre av at PBLs egen styreleder Eirik Husby hentet ut nær en million kroner i utbytte, samtidig som grunnbemanningen var vesentlig lavere enn gjennomsnittet i kommunen. Et utbytte han for øvrig har fått pålegg om å tilbakebetale.

Etter varslingssaken har vi også vært i kontakt med og blitt kontaktet av pedagoger og fagpersoner i andre private barnehager, som deler vår bekymring for framtiden til barnehagesektoren. Det er uheldig om de store kommersielle interessene får større innflytelse enn barnas behov og fagpersoners vurderinger. Skal vi støtte opp under alle de gode private barnehagene som finnes her i landet, må vi få ryddet vekk de useriøse eierne som først og fremst driver barnehage for å tjene penger.

Elin og Anders Skrede startet arbeidet med tilsynssaken ved Risenga barnehage høsten 2016. Anders Skrede begynte å jobbe i Manifest Tankesmie våren 2018.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.