BØLLA SKAVLAN:  NRK opplevde tidenes seerstorm etter Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson. Mange mente han var for tøff, andre han var for mild.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BØLLA SKAVLAN: NRK opplevde tidenes seerstorm etter Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson. Mange mente han var for tøff, andre han var for mild. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Ingen koseprat for Jimmie

Nå må fredagskos hos Skavlan komme med en advarsel. Her stilles det spørsmål politikere ikke liker.

Kommentar

Bøllete. Ufordragelig. Hatefullt. Lisensfinansiert mobbing. Skjellsordene har haglet over Fredrik Skavlan etter han fredag kveld begikk journalistikk mens seerne koste seg i sofaen med taco.

Det er ikke måte på hvilken indignasjon norske TV-seere oppviser på vegne av Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson etter at han ble pirket litt i av en respektløs programleder, en harme hovedpersonen selv ikke deler. Tvert om, SD påstår fornøyd at medlemmene strømmer inn like raskt som klagene til NRK.

Kringkastingsrådets sekretær sier en del av klagene bærer preg av å være organisert, og det er slett ikke utenkelig, heller sannsynlig. Mediekritikk og offerrolle er en potent kombinasjon. Men saken engasjerte langt utover menigheten. En typisk respons startet med forbeholdet: Jeg sympatiserer ikke med SD, men...

Det var ikke Skavlans beste intervju, det skal sies. Avbrytelsene var mange, noen av eksemplene gamle og overgangen fra psykeprat til revolver var brå. Men, likevel, hvorfor vekker et relativt saklig intervju med en svensk toppolitiker så sterke følelser i Norge? I Sverige syntes mange tvert om at Skavlan var for mild og hadde latt seg bruke av SD.

Hvis vi ser bort fra kritikken fra dem som alltid mener den politiske høyrefløyen er forfulgt i mediene, var det to innvendinger som gikk igjen: Det var ufint å stille tøffe spørsmål til en person som lenge har vært sykmeldt og formelt sett fortsatt var det den kvelden, og dessuten passer ikke kritisk journalistikk inn i et underholdningsprogram. Kanskje fordi Åkesson er en svensk politiker de færreste nordmenn har annet enn et overfladisk forhold til, så norske seere bare en person som inntil nylig har gått på antidepressiva. Hans politiske rolle, som Skavlan forholdt seg til, er for mange i Norge ukjent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så, utidig derfor å minne den stakkars mannen på at han leder et parti hvor tillitsvalgte kaller mennesker for parasitter og kakerlakker. Attpåtil så det og hørtes ut som Skavlan var kritisk til uttalelsene og mente partilederen måtte svare for dem. Makan til frekkhet.

Hvis Jimmie Åkesson hadde gjort hjemmeleksa si, og det er jeg sikker på at han og partiet hadde gjort, visste han at Skavlan kan være hard når det er på sin plass. Omstridte personer som gjester Skavlan for å koseprate, har ofte gått skuffet hjem. Vi så det sist med Bjørn Kjos, og det har i seinere år rammet sosialdemokrater som Stefan Löfven og Håkan Juholt. Klassikeren, som har gått inn i læreboka for feilslått kommunikasjon, er Skavlans brutale intervju med Gerd-Liv Valla, ikke akkurat en person til høyre i det politiske landskapet. Det er som det skal være.

Det er en uting om maktpersoner det stormer rundt, får stille til tannløse intervju i underholdningsprogrammer for bare å snakke ut om den vonde tida. Det ville for eksempel vært utenkelig at Anders Anundsen skulle gjeste Skavlan, etter å ha gjemt seg for pressen i hele vinter, uten å få kritiske spørsmål. Jimmie Åkesson var ikke med i Skavlan som en sykmeldt privatperson, men som en snart friskmeldt leder av Sveriges tredje største parti. Skavlans spørsmål om partiets vippeposisjon, om enn vingeklippet, var derfor høyst relevant. Han ville forsømt seg grovt om han ikke kom inn på partiets syn på innvandring og innvandrere. Det er partiets eksistensberettigelse.

I motsetning til Frp, som SD av og til blir sammenliknet med, har SD nynazistiske røtter. Derfor er det ikke bare betimelig, men helt nødvendig å spørre om partiets arbeid med å kutte båndene til fortida. Som det kom fram av Skavlans eksempler og Åkessons svar, er det en krevende og langt i fra avsluttet prosess. At partiet har en uhyggelig historie og fortsatt sliter med tillitsvalgte med rasistiske holdninger, burde kanskje vært presentert bedre for norske seere som ikke har en svensk referanseramme og tror SD bare er den mindre stuereine fetteren til Frp. I Skavlan-redaksjonen mener de at Åkesson uten tvil er den mest kontroversielle gjesten de har hatt. Det tror jeg ikke nordmenn flest hadde fått med seg, og det kan forklare noe av den store forskjellen på svenske og norske reaksjoner.

Jimmie Åkesson ble syk like etter valget. Besøket hos Skavlan var hans første offentlige opptreden siden i fjor høst og ledd i en planlagt relansering av ham selv. Det tror jeg gikk omtrent som forventet ut i fra SDs dyrking av offerrollen som politisk strategi.

Men seerstormen i Norge var en overraskende bonus.