Debatt: F-35

Ingen kostnads-sprekk på kampflyene

Flyene blir levert til avtalt tid, til avtalt pris og med enda bedre ytelser enn forventet.

ETTER PLANEN: Forsvarets andel av kostnadene har så langt vært i henhold til plan og har ikke påvirket andre planlagte prosjekter, skriver forsvarsministeren. De første av de bestilte Lockheed Martins kampfly F-35 landet i Norge i november 2017. Ifølge avtalen skal vi motta seks fly i året fram til 2024. Foto: Lockheed Martin
ETTER PLANEN: Forsvarets andel av kostnadene har så langt vært i henhold til plan og har ikke påvirket andre planlagte prosjekter, skriver forsvarsministeren. De første av de bestilte Lockheed Martins kampfly F-35 landet i Norge i november 2017. Ifølge avtalen skal vi motta seks fly i året fram til 2024. Foto: Lockheed MartinVis mer
Meninger

I en kronikk i Dagbladet angriper Audun Lysbakken prosessen rundt anskaffelsen av kampflyet F-35. Et interessant og viktig tema. Så viktig at man bør ta utgangspunkt i det som virkelig er status. Flyene blir levert til avtalt tid, til avtalt pris og med enda bedre ytelser enn forventet.

Frank Bakke-Jensen.
Frank Bakke-Jensen. Vis mer

F-35 er den største anskaffelsen i norsk forsvarshistorie og har, som alle andre prosjekter, sine utfordringer. Dette ser Lysbakken, men for å male bildet tilstrekkelig svart, sauser han sammen så mye som mulig.

For å kunne vurdere omfanget av de reelle utfordringene, er det mest oversiktlig å dele dem i to. Den ene delen er anskaffelsen av selve flyet, den andre er alt som skal til for at fly og mannskap skal kunne utføre sine oppdrag.

Den første delen er relativt enkel. Vi gikk inn i utviklingsprosjektet for F-35 av to hovedgrunner. Vil ville sikre oss en best mulig pris og levering på et best mulig tidspunkt. Begge disse to er i ferd med å bli innfridd. Prisen på flyet har faktisk gått ned i forhold til tidlige kalkyler. Det er derfor ikke riktig å si at vi har fått en kostnadssprekk på flyet.

Så er det slik at flyene produseres i USA og prisen settes derfor i dollar. Dette innebærer at kostnadene for Norge svinger i takt med valutaen. Stortinget holdes løpende oppdatert om dette. Forventet kostnad er beskrevet i samtlige budsjettproposisjoner siden 2013. Modellen for hvordan vekslingskurs ble håndtert, beskrev regjeringen i Prop 73 S (2011-2012). Valutausikkerheten er spesifikt omtalt og redegjort for i alle statsbudsjettene f.o.m. Prop 1 S (2015-2016). Kostnadene er godt innenfor de rammene Stortinget har satt.

Når det gjelder del to, altså det som skal til for å få flyene i luften, så er bildet mer komplisert. Det er i første rekke fordi det er vanskelig å skille hva som er kostnader direkte relatert til det nye kampflyet og kostnader som uansett ville påløpt for å ha et operativt luftforsvar. I hovedsak dreier kostnadene seg om å oppgradere bygg og anlegg i tilknytning til etableringen av nasjonal kampflybase på Ørland og opprusting av basen på Evenes slik at den kan operere både kampfly og maritime patruljefly.

Anskaffelsen og innføringen av et nytt kampfly i det norske forsvaret vil gå over flere tiår. Det skal brukes store beløp på investeringer, drift og vedlikehold. Dette håndteres gjennom forsvarets langtidsplaner og gjennom de årlige budsjettprosesser. Stortinget har fått, og skal selvfølgelig fortsatt få, all relevant informasjon gjennom disse prosessene.

Status i dag er at kampflyene vil ha første operative evne innen utgangen av 2019 som planlagt. Kostnadene er fremdeles innenfor de rammene som Stortinget har lagt. Forsvarets andel av kostnadene har så langt vært i henhold til plan og har ikke påvirket andre planlagte prosjekter. F-35 vil være helt avgjørende for Norges forsvarsevne i mange år framover og det er all grunn til å glede seg over at innfasingen er i rute.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.