Ingen krig i Irak - ikke i mitt navn!

Vi kan ikke bidra til en legitimering av den enkelte stats rett til å ordne opp på egen hånd etter eget forgodtbefinnende, skriver Monica Tjelmeland.

INGEN KRIG i Irak - ikke i mitt navn! Fordi: Krig skaper ikke fred, folkeretten brytes, ressursene sløses, trusselen fra masseødeleggelsesvåpnene økes, terrorisme styrkes, sivilbefolkningen rammes, utviklingen tilbakestilles, helheten i regionen ses ikke, økonomiske interesser blir styrende og resultatet er høyst uforutsigbart og kan skape destabilisering av hele området.

Jimmy Carter fikk fredsprisen for sitt fredsarbeid, og fordi han holder fast ved prinsippet om at internasjonale konflikter skal løses ved megling, ikke voldsbruk. Carter har vært aktiv motstander av angrep på Irak i dagens situasjon. Over 200 millioner mennesker ble drept i krig og massakre i forrige århundre. Det er kanskje på tide at vi finner mer siviliserte måter å løse konflikter på.

Enhver militær intervensjon vil være i strid med folkeretten, som knesetter et forbud mot bruk av militærmakt. Konflikter skal etter folkeretten løses med fredelige midler. Unntak er akseptert der staten må beskytte seg mot angrep fra annen stat. Bruk av militær makt utover dette kan imidlertid bare skje i regi av FN. Det finnes ingen hjemmel i folkeretten for den preventive krigføringen som USA ivrer for. Irak var som nevnt ikke involvert i tvillingtårnaksjonen, og det foreligger ingen beviser for at landet planlegger angrep mot USA eller andre stater.

KRIG ER GALSKAP uavhengig av hvem som står bak, men fullstendig uakseptabelt uten forankring i FN. Vi kan ikke bidra til en legitimering av den enkelte stats rett til å ordne opp på egen hånd etter eget forgodtbefinnende. Det globale militærbudsjettet beløper seg til ufattelige 780000000000 kroner - det er over 2 milliarder hver dag. Sult, vannmangel, analfabetisme, skogsdød, jorderosjon, befolkningsvekst, boligmangel og uttynning av ozonlaget hadde neppe lenger vært et problem om budsjettet for bekjempelse hadde vært i nærheten av dette. Når vi alle vet at dette gjerne er grunnlag for konflikt, blir det om mulig enda mer meningsløst. Det er hevdet at militærbudsjettet ved en eventuell intervensjon i Irak kan sammenlignes med de samlede norske inntekter fra olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. Kan det tenkes at disse pengene kunne vært brukt på en mer fornuftig måte, dersom målet faktisk er fred og sikkerhet?

En krigstrussel mot et land er neppe det beste tiltak for å få et land til å nedruste. Saddam Hussein har tidligere vist at han er i stand til å bruke kjemiske våpen mot sin egen befolkning. Selv om USA har klargjort at de ikke vil bruke atomvåpen i et angrep mot Irak, medmindre Irak selv tar dette i bruk, må man huske på at USA er det eneste land i verden som har tatt i bruk atomvåpen. Når en krig er i gang, er det ikke gitt å vite hvordan den vil arte seg. Hvilke liv er det en gambler med, og med hvilken rett?

MEDLEMMER av den internasjonale alliansen mot terror mobiliseres til angrep mot Irak. Det er imidlertid ingenting, absolutt ingenting, som tyder på at Irak på noen måte var involvert i aksjonene i USA 11. september. Det finnes heller ingen link mellom Irak og al-Qaida. Ønsker man derimot å tvinge frem en polarisering mellom Vesten og den arabiske delen av verden, med påfølgende nye allianser blant terroristgrupper, så er selvfølgelig en slik krig riktig måte å gjøre det på. Amnestys rapporter om undertrykkelse av den irakiske sivilbefolkningen brukes nå til å legitimere en krig av en krigshisser som aldri før har ofret menneskerettigheter en tanke. Den italienske hjelpeorganisasjonen Bru, som nettopp besøkte Bagdad, mener en krig vil innebære en humanitær katastrofe i Irak. Rundt 20 millioner familier holder seg bokstavelig talt i live takket være pakkene med mat og annen nødhjelp de mottar fra utlandet. Et avbrudd i hjelpen vil bli katastrofalt, selv om hjelpen bare skulle bli innstilt en kort periode.

DET IRAKISKE FOLK trenger en ny og demokratisk ledelse. Undertrykkelsen må opphøre, og fattigdommen bekjempes. Det blir imidlertid meningsløst å bombe landet i stykker, for så å bygge det opp igjen. Utviklingen vil settes kraftig tilbake, og økonomien brytes ned. Viktige kulturskatter vil gå tapt, og uopprettelig skade vil bli påført landet. Tap av menneskeliv kommer i tillegg. Sosial, demokratisk og økonomisk utvikling fordrer tung innsats over tid. Det er imidlertid uklart hvorvidt den politiske viljen til slik ressurskrevende og langvarig innsats i Irak er like sterk som angrepsviljen.

Konflikten i Kashmir, mellom India og Pakistan, tydeliggjorde behovet for nedrustning i hele Midtøsten. Israel har også atomvåpen, og situasjonen her er langt fra stabil. FN har vedtatt sanksjoner mot Israel som ikke er oppfylt, uten at man her har vist vilje til å skjerpe kravene. Det er ikke utenkelig at Irak svarer på et mulig angrep ved å angripe Israel, noe som vil gi konflikten et helt annet omfang. Masseødeleggelsesvåpen finnes i flere land i regionen, og stabilitet i området forutsetter samarbeid og parallelle nedrustninger.

MIDTØSTEN er rik på olje, og største delen av eksporten går til USA. Amerikanerne har interesse av en viss kontroll med ressursene, og liker ikke at denne kommer på uvennlige hender, jfr. Gulfkrigen del 1. Iraks kjente og antatte oljeforekomster er de nest største i verden. USA vil gjerne åpne opp Iraks olje- og gassforekomster for internasjonal investering som over tid vil senke oljeprisene, men det forutsetter et vennlig styre i Irak, og Saddam Hussein er vel ikke akkurat blant USAs beste venner.

Fjerning av Saddam Hussein fremstilles som den endelige løsning på alle problemer i Irak. Det er imidlertid grunn til å frykte intern oppløsning, med kamper mellom kurdere, sjiamuslimer og sunnimuslimer. Kurderne vil gjerne styrte diktaturet, og sikre et kurdisk selvstyre ved etablering av føderalstat. Faren for oppgjør mellom grupper, klaner og stammer er overhengende, og ustabiliteten kan bli vedvarende. Det er usikkert hvordan eksempelvis Iran vil forholde seg til en slik situasjon. Konflikter kan raskt forflyttes til nye områder.