UTEN KVINNER: På Teaterhøgskolen har det bare blitt utdanna mannlige regissører de siste tre åra. Foto: Nina Hansen
UTEN KVINNER: På Teaterhøgskolen har det bare blitt utdanna mannlige regissører de siste tre åra. Foto: Nina HansenVis mer

Teaterhøgskolen

Ingen kvinnelige regissører på tre år

Reiser spørsmål om kjønn spiller inn ved opptaket, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

År etter år er det kvinnene som dominerer i søknadsbunken på Teaterhøgskolen. Siden 2013 har det blitt tatt opp 21 kvinner og 21 menn til den prestisjefylte bachelor i skuespillerfag siden 2013, selv om over 60 prosent av de håpefulle er kvinner.

Slik er det ikke for vordende regissører: Siden 2013 har det blitt utdanna åtte mannlige regissører – og én kvinne. Siden 2015 har ingen kvinner blitt tatt opp til regilinjene, ifølge tall Dagbladet har fått av Teaterhøgskolen.

- Det er helt skammelig. Jeg er helt rystet, sier Agnete Haaland, teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.

- Ikke til forkleinelse for dem som kom inn, men det er helt absurd at man ikke er bevisst på å skape balanse mellom kvinner og menn på regilinja, sier hun.

Teaterhøgskolen er attraktiv, og har så høy status at det kan være avgjørende for karrieren til regissører om de har gått der, mener Haaland.

- De må forplikte seg til å ha et kjønnsblikk når de rekrutterer, sier hun.

- Totalt talentløse kvinner?

Også regissør og skuespiller Vibeke Løkkeberg reagerer på opptakstallene til regilinja på Teaterhøgskolen.

- Det var jo skuffende å høre. Det går liksom baklengs. Avisene er fulle av likestilling, og så tillater Teaterhøgskolen å gjøre en så stor forskjell. Det forundrer meg veldig, sier hun.

- Jeg ser på den perioden jeg var en del av, da det var mange kvinnelige regissører. Det skulle være et gjennombrudd for Norge, men det har vært skuffende resultat.

SKUFFET: Regissør Vibeke Løkkberg mener den eneste løsningen er å kvotere inn kvinnelige søkere på registudiet. Foto: Lars Eivind Bones
SKUFFET: Regissør Vibeke Løkkberg mener den eneste løsningen er å kvotere inn kvinnelige søkere på registudiet. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Løkkeberg mener det burde være kjønnsbalanse både på skuespillerlinja og regissørlinja.

- Ja, det er faktisk den eneste løsningen jeg kan se. Det er veldig leit å høre. Har de gjort en analyse av hvorfor det er slik? Er det totalt talentløshet blant kvinnelige søkere? spør hun.

- Kaller det balansering

«Nivået på jentene er jevnt over mye høyere enn på guttene. Jentene er ofte mer modne og mer skolerte når de søker om opptak,» skrev Haaland i 2008. Hun mener fortsatt at Teaterhøgskolen kvoterer inn gutter på skuespillerlinja, og at det er riktig praksis.

KRITISK: Teatersjef Agnete G. Haaland. Foto: Fredrik Arff
KRITISK: Teatersjef Agnete G. Haaland. Foto: Fredrik Arff Vis mer

- Det har vært år med overvekt av veldig, veldig begavede jenter som har søkt, sier Haaland.

- Man kaller det ikke kvotering, man kaller det balansering.

Siden 1994 har det blitt utdanna over dobbelt så mange mannlige regissører som kvinnelige. Det har blitt tatt opp seks kvinner og 13 menn, ifølge tall fra Teaterhøgskolen. I samme periode har det vært 50-66% kvinnelige søkere til bachelor i regi.

– Jeg var så innstilt på å ta inn jenter. Men når det bare er tre personer som tas inn hver gang, blir det plutselig veldig individuelt. I siste runde av opptaksprøven slo gutta til, og det var veldig vanskelig å overse dem, sa jurymedlem Tyra Tønnessen til Klassekampen etter opptaket i 2015.

- Driver ikke med kjønnskvotering

Jon Refsdal Moe, dekan ved Teaterhøgskolen, stoler på juryenes bedømmelse av søkerne til både skuespiller- og regilinjene.

- Jeg kan anerkjenne at det er forskjell i kjønnsrepresentasjon her, men utvalgene som vurderer er autonome. Vi tok inn tre menn forrige opptak, jeg ser det. Det hadde vært fint hvis det kom inn kvinner, men det er ikke min oppgave å overstyre komiteen.

- Siden 2014 har over 60 prosent av søkerne til skuespillerlinja på Teaterhøgskolen vært kvinner, mens det blir tatt opp omtrent like mange kvinner og menn hvert år. Kvoterer dere?

- Nei. Vi driver ikke med kjønnskvotering. Det veit jeg ikke om vi har lov til engang, hvis vi hadde villet, sier Jon Refsdal Moe, dekan ved Teaterhøgskolen.

- Jeg kjenner ikke til diskusjonene i utvalgene, for jeg er ikke en del av dem. Det har vært en praksis i mange år like mange av hvert kjønn, sier han.

- Ikke grunnlag til å uttale meg

Juryene som tar inn studenter til de forskjellige linjene på Teaterhøgskolen, gjør dette uten innblanding fra skoleledelsen, påpeker Refsdal Moe.

- Man kunne sagt at man skulle sikre mest mulig lik representasjon, men det blir å overstyre den faglige autonomien. De velger å ta inn dem de velger å ta inn, min jobb som dekan er å godkjenne opptaksprosessen og opptaksprotokollen, sier han.

- Hvordan blir det kjønnsbalanse på skuespillerlinja da? Er det tilfeldigvis like mange av hvert kjønn blant de best kvalifiserte?

- Det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om.

«På arenaer som Teaterhøgskolen har kvoteringen av mannlige studenter vært praktisert bevisst,» skrev kjente teater- og filmprofiler som Agnete Haaland, Nina F. Grünfeld, Siri Senje, Cecilie Mosli, Sverre Pedersen, Silje Hopland Eik, Monica Boracco Borring, Gunnar Germundson, Sirin Eide og Eva Dahr i Dagbladet i 2011. Refsdal Moe mener det er umulig for ham å svare på hvorfor de mener at Teaterhøgskolen kvoterer menn til skuespillerlinja.

- Det får du spørre dem om.

Teaterhøgskolens viktige posisjon i norsk teater- og filmbransje, gjør at det alltid er mye oppmerksomhet rundt opptakene, mener han.

- Vi kunne godt tatt en diskusjon om vi skulle kvotert etter alder, bakgrunn, hvor man er født i Norge eller hvilken dialekt man snakker. Noen ganger er folk sure for at det ikke er nok folk fra Vestlandet, sier Refsdal Moe.

- Påfallende få kvinner

Siri Senje er regissør, manusforfatter og professor ved Westerdals Oslo ACT, og har tidligere sittet i opptaksjuryen på Teaterhøgskolen. I en skuespillerklasse er det praktiske hensyn som gjør det nødvendig å ha kjønnsbalanse, mener hun, fordi skuespill og scenetekster er skrevet med roller for både menn og kvinner, og må rollebesettes deretter. Det er dessuten viktig for skuespillerstudenter å få spille mot begge kjønn, påpeker Senje.

- Det er vanskelig å gjøre det med en ren jenteklasse eller 70 prosent jenter.

Hun mener det er andre grunner til å etterstrebe kjønnsbalanse på skuespillerlinja enn på regilinja, men at kjønnsbalansen på førstnevnte kan ha noen ulemper.

- Det kan ha skjedd at personer som ikke nødvendigvis er like talentfulle kan ha kommet inn, når en gutt har kommet inn foran ei jente. Det kan man ikke utelukke, sier hun.

- Det er påfallende få kvinnelige regissører som tas inn.

På manuslinja på Westerdals Oslo ACT, der Senje er professor og programansvarlig er søknadene anonymiserte. Likevel ser de på kjønnsbalanse mot slutten av opptaket.

- Det ser ut som vi oppnår det i år, sier hun.

Likestillingsombudet har ikke tatt stilling

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke tatt stilling til om Teaterhøgskolens praksis er ulovlig. I en e-post til Dagbladet skriver fagdirektør Margrethe Søbstad at det er forbudt å forbudt å legge vekt på kjønn ved for eksempel ansettelser eller opptak til utdanning.

- Når det gjelder skuespilleryrket, så kan man jo tenke seg at det er viktig å utdanne skuespillere både til manns- og kvinneroller, så der kan det kanskje være en grunn til å legge vekt på kjønn til en viss grad, skriver hun.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke nok opplysninger til å kunne gi en vurdering av om praksisen ved Teaterhøgskolen er lovlig eller ikke, men kommenterer følgende om regiopptaket:

- Når det gjelder master- og bachelorstudium i regi, så gir jo tallene du viser til grunn til å stille noen spørsmål. Det er jo naturlig å tenke seg at kjønnsfordelingen blant søkerne kunne gjenspeiles i kjønnsfordelingen blant dem som blir tatt opp, men her ser det altså motsatt ut. Det reiser jo spørsmål om kjønn spiller inn ved opptaket – enten direkte, eller om det er noen kriterier som slår negativt ut for de kvinnelige søkerne. Dette bør jo da Teaterhøgskolen kunne si noe om.