MER LIKESTILLING: «Statsministeren har for eksempel valgt å ha et Justisdepartement, der politisk ledelse består av fem menn. Ingen kvinner», skriver Rigmor Aasrud, og etterlyser flere kvinner. Foto: John T. Pedersen
MER LIKESTILLING: «Statsministeren har for eksempel valgt å ha et Justisdepartement, der politisk ledelse består av fem menn. Ingen kvinner», skriver Rigmor Aasrud, og etterlyser flere kvinner. Foto: John T. PedersenVis mer

Ingen kvinner i justisledelsen

Den igangsatte innsatsen mot vold og overgrep er ledet an av kvinner. De fortjener at statsministeren viser at hun tar likestilling med et større alvor.

Debattinnlegg

Mitt nyttårsønske til statsministeren er at hun tar et større ansvar for likestillingen. For at vi fortsatt kan være foregangsland for kvinner. Jeg tror ikke at Erna Solberg egentlig ønsker å bli husket som statsministeren som satte likestillingen i revers.

Rett før jul spurte jeg statsminister Erna Solberg om hvorfor hun har valgt å ha så få kvinner i den politiske ledelse i departementene. Etter Gros første kvinneregjering, har kloke også mannlige statsministere valgt å se at begge kjønns perspektiver gjør godt for politikken. Vi er blitt vant til det, og de færreste av oss trodde vel ikke at vi på nytt skulle få departementer der menn rår den politiske arena alene.

Statsministerens svar i Stortinget var både overraskende og bekymringsfullt. Overraskende fordi hun sier at hun ser en viktig symbolverdi i at regjeringens to fremste er kvinner, men at det ikke gjelder i ledelsen av departementene. Bekymringsfullt fordi hun i klartekst sier at kvinner i Høyre og Frp ikke er dyktige nok til å konkurrere med de valgte statssekretærer og rådgivere. For oss som har levd i det politiske miljø noen år, høres en slik konklusjon forunderlig ut. De fleste av oss kjenner til mange solide kvinnelige utfordrere, og mistanken om at det er likestillingen og kvinners bidrag som ikke er så viktige, dukker naturlig opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At mange likestillingspolitiske saker er fremmet som følge av kvinners deltakelse i politikken kan vi trolig enes om. Alt fra kvinners stemmerett, mulighet til å forsørge seg selv, permisjonsordninger i arbeidslivet, abortlovgivning, barnehager, initiativer knyttet til vold mot kvinner og så videre. At det ikke fortsatt i 2014 skulle være behov for kvinnelige stemmer i ledelsen av samfunn og politikk virker absurd. Ikke minst sett i lys av de utfordringene vi står overfor.

Statsministeren har for eksempel valgt å ha et Justisdepartement, der politisk ledelse består av fem menn. Ingen kvinner. Hvert år er mellom 100- 150 000 utsatt for vold fra sine nærmeste. Det dreier seg ofte om kvinner og barn. Regjeringen Stoltenberg satte fullt flomlys på vold i nære relasjoner, tiltak ble iverksatt. Det handler om viktig likestillingspolitikk! I fjor forsterket Grete Faremo og regjeringen innsatsen med 70 millioner kroner gjennom historiens første Stortingsmelding mot vold i nære relasjoner.

Om lag 30 prosent av alle drap de siste ti åra er begått av partner. Vi trenger å vite mer om risikofaktorer og faresignaler for å kunne forebygge. En selvfølge, sier du? Opp mot personvernet for siktede og dømte, må det både politisk vilje og kamp til for slikt.

Da Stoltenberg-regjeringen startet i 2005 hadde Norge ingen barnehus. Nå har vi ti, der fagfolk skal sikre det beste for barn som har vært utsatt for overgrep. Barnehusene gjør en stor innsats, og de trenger økt oppmerksomhet og innsats framover. «Karen - barnehuset for voksne» på Stovner politistasjon i Oslo, planla vi for etter mønster fra Malmø.

Den solide innsats som er igangsatt mot vold og overgrep er ledet an av kvinner. Kvinner i frivillige organisasjoner, i politi og embetsverk og i politikken. Alle har hver for seg og i sum bidratt til et stort engasjement. Alle disse fortjener at statsministeren viser at hun tar likestillingen med et større alvor enn vi har sett til nå.