Utenriksminister og "state counselor" Aung San Suu Kyi (i midten), president Htin Kyaw (høyre) og visepresident Henry Van Thio (venstre) på fredskonferanse 31. august 2016. / AFP PHOTO / AUNG HTET
Utenriksminister og "state counselor" Aung San Suu Kyi (i midten), president Htin Kyaw (høyre) og visepresident Henry Van Thio (venstre) på fredskonferanse 31. august 2016. / AFP PHOTO / AUNG HTETVis mer

Ingen kvinner, ingen varig fred i Myanmar

Myanmar gjør en stor feil ved ikke å inkludere kvinner i fredsprosessen mellom væpnede etniske grupper og regjeringen.

Meninger

Når partene i fredsforhandlingene samles 31. august, for første gang etter at Aung San Suu Kyis parti tok over regjeringsmakten i vår, er kvinner så og si ekskludert. Kvinneorganisasjonenes mål om at det skal være minimum en tredel kvinnelig representasjon er ignorert. De blir sett på med forakt eller som spoilere, og må utnytte te-pausene for lobbyarbeid. Det er en stor feil.

Åse Sand
Åse Sand Vis mer

Kun ti av 195 seniordelegater har vært kvinner siden forhandlingene startet i 2012. «I teorien kan vi gjøre det (involvere kvinner), men i praksis er det vanskelig. Derfor lagde vi en gentleman’s agreement om å vente til senere», sa en representant for en av væpnede etniske organisasjonene tidligere i år.

«Å vente til senere» er å ignorere erfaringer fra andre land som viser at sjansene for varig fred øker der kvinner har hatt en aktiv part i alle stadier av fredsprosessen og har hatt innflytelse over utformingen av fredsavtalen.

For få dager siden kunngjorde FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia at de har inngått en historisk fredsavtale etter forhandlinger siden 2012, hvor Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger.

Man skal ikke ha hørt mye om Colombia for å forstå at implementeringen av avtalen vil møte mange utfordringer. Men en viktig faktor har vært til stede og det er kvinners deltakelse.

Det kom ikke av seg selv, men var et resultat av sterkt påtrykk fra kvinnegrupper i landet kombinert med internasjonal støtte. Det har ført til at fredsprosessen innehar et kjønnsperspektiv og at kvinner er inkludert i forhandlingene, og med det øker sjansene for fred (se pdf).

Studier av tidligere fredsprosesser viser at kvinners deltakelse og innflytelse gir positive konkrete resultater i selve forhandlingene og reduserer sjansene for at konflikt blusser opp igjen (se pdf). Kvinners deltakelse gir større sjanse for at partene kommer fram til en avtale og at den blir implementert.

Der kvinner har hatt innflytelse i utforming av avtalen er det 20 prosent større sjanse for fred i minst to år, og dette øker med tiden. Sjansene for fred i minst 15 år er 35 prosent større i prosesser hvor kvinner aktivt har deltatt. Kvinner er mer involvert og når bredere ut i lokalsamfunnet enn partene i konflikten.

Der kvinners perspektiver er hørt vil en gjenoppbygging av samfunnet etter konflikt treffe behovene bedre og dermed legge et sterkere grunnlag for varig fred.

I forsøk på å finne fredelige løsninger burde det i seg selv være en selvfølge ikke å utelate halvparten av befolkningen. I tillegg viser fakta at det gir bedre resultater. Likevel fortsetter kvinner å bli møtt med motforestillinger og hindringer i fredsprosesser, så også i Myanmar.

Utfallet av fredsprossen i landet vil være avgjørende for den overordnete reformprosessen, som fremheves som et av få lyspunkter i en verden av krig, flyktningstrømmer og klimakatastrofer.

Kommer ikke partene fram til en god avtale kan det føre til alvorlig tilbakeslag for de etniske områdene, men også for landet. En god avtale avhenger av kvinners deltakelse. Så langt ser det dessverre dårlig ut.

Myanmar har en historisk mulighet til å avslutte nesten 70 år med fredsforhandlinger og krig. Internasjonale grupper og diplomati må bruke all sin pondus i å støtte krav om kvinners deltakelse i utformingen av landets fremtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook