IMØTESETT: Amfiet på Hovet dirret av forventning før myteomspunnede Lana Del Rey entret scenen natt til i dag. Foto: Anders Grønneberg/ Dagbladet
IMØTESETT: Amfiet på Hovet dirret av forventning før myteomspunnede Lana Del Rey entret scenen natt til i dag. Foto: Anders Grønneberg/ DagbladetVis mer

Ingen Lana-magi på Hove

Myteomspunnede Lana Del Rey har et formidlingsproblem.

HOVEFESTIVALEN: Det var ingen tvil om at Lana Del Reys Hove-konsert var sterkt imøtesett. Det fullsatte Amfiet formelig dirret av forventning i minuttene før den høyreiste sangerinnen entret den dunkelt belyste scenen.

Sånn umiddelbart skulle man tro at det meste lå til rette for tre kvarter med festivalmagi. Det blir dessverre ikke helt slik.

Det blir fort åpenbart at lyden er kranglete og at Del Rey mangler den tekniske rutinen det krever av en sanger som skal spille på lag med en strykekvartett, flygel og gitarist, og alt det innebærer av dynamisk finesse. Vokalen drukner i det ene øyeblikket for så å være ganske bardus i det neste.

De klassisk anlagte popsangene hennes har absolutt en aura av noe eksotisk og gåtefullt i all sin dunkle, nærmest gotiske prakt. Enten hun agerer jazzsangerinne på en kneipe på 50-tallet i «Million Dollar Man», eller dommedagsfyrstinne i «Born to Die», med dystre bilder flakkende på storskjermen i bakgrunn.

Lana Del Rey har en flott klang, men hovedproblemet hennes er at hun er en høyst middelmådig formidler. Det kan nesten virke som hun har fått en gave hun ikke helt vet hvordan hun skal forvalte. Av og til får man en følelse av at hun må løpe bort på scenekanten og spørre assistenten sin:  Er det nå jeg skal bukke?

I tillegg avslutter hun alle låtene med å fnise i mikrofonen. Da hjelper det lite at hiten din heter «Video Games» og er en av de fineste sangene som har kommet ut de siste årene. Og ja, den satt bedre enn den overdrevent slakta Saturday Night Live-fremførelsen.