KLAR TALE: Anmelder Asbjørn Slettemark berømmer Dagbladets egne Alexandra Beverfjord for journalistisk tydelighet, selv om dette til tider bikker over i det overtdyelige. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.
KLAR TALE: Anmelder Asbjørn Slettemark berømmer Dagbladets egne Alexandra Beverfjord for journalistisk tydelighet, selv om dette til tider bikker over i det overtdyelige. Foto: Kristian Ridder-Nielsen / Dagbladet.Vis mer

Ingen leser saken om ikke ingressen fungerer

Krimbok fra Dagbladet-journalist er kjapt og direkte skrevet.

Les også: «Blodig nazi-krig i Oslo», intervju med Alexandra Beverfjord.

BOK: Et ungt par, han norsk og hun datter av en imam, blir funnet drept og hengt i Sofienbergparken i Oslo. Noen dager seinere blir et kjærestepar - han innvandrer og hun norsk - funnet drept og partert i en annen hovedstadspark.

Journalistene Joakim Lund Jarner og Agnes Lea jobber med saken for Nyhetsavisen, samtidig som Joakim har et injuriesøksmål mot seg.

Kjapp og tydelig
Alexandra Beverfjords andre krimroman går rett på sak, og hennes styrke er - som så mange andre journalister som skriver krim - at hun gir leserne poengene og intrigene kjapt og tydelig.

Alle journalister vet at om ikke ingressen fungerer, leser ingen saken.

Når det er sagt, lider «Kronprinsen» av at Beverfjords journalistiske gen gjør at hun også overforklarer hver minste detalj. For eksempel da journalistene mistenker redaktør Pål Røed for å ha lekket navn på kilder til den onde forretningsmannen Hans Adler Hellvik, tenker nyhetsredaktør Katarina Hoff pompøst at « ... kildebeskyttelse var et av pressens absolutt viktigste prinsipper, en redaktør som bevisst brøt kildevernet, kunne ikke fortsette i stillingen». Hver eneste lille selvfølgelighet fôres til leseren med teskje, og en nyhetsjournalists hverdag er faktisk bedre og mer tredimensjonalt beskrevet i Jørn Lier Horsts ypperlige «Jakthundene» av året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overtydeligheten reflekteres også i karakterene.

For selv om både Joakim og Agnes er spennende nok, er «Kronprinsen» så svart-hvitt i sine karaktertegninger at man skulle tro den var et overivrig kampskrift for Sosialistisk Ungdom.

Griske og kyniske
Forretningsmenn, sjefer og advokater (vel å merke bare de i privat næringsliv, ikke Kristine Rosenberg, som jobber for statslønn som politiadvokat) framstilles som griske og kyniske mennesker, mens journalistene i den økonomisk hardt prøvede Nyhetsavisen er hardtarbeidende idealister på jakt etter sannhet og rettferdighet.

Og å gjøre en av bipersonene til en mystisk, kvinnelig hacker med internasjonale kontakter, er rett og slett ikke lov etter Stieg Larsson.

Trenger friksjon
Beverfjord skriver likevel rytmisk og godt.

«Kronprinsen» er aldri direkte kjedelig (takk for korte kapitler), og universet rundt Agnes og Joakim og Nyhetsavisen har potensial dersom det kommer inn nyanser og friksjoner i karakterene.

Slik sett er det lovende at Agnes Lea noe overraskende og uten å mukke eller tenke på egen integritet går til sengs med en næringsminister fra Høyre etter å ha intervjuet ham. Det var en av de få gangene i løpet av de drøyt 300 sidene at Beverfjord virkelig overrasket meg.

Alexandra Beverfjord er nyhetsredaktør i Dagbladet.