«Regjeringen vil gi etterretningstjenesten adgang til masseovervåking», skriver John O. Egeland i en kommentar i Dagbladet. De som setter seg inn i regjeringens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten vil se at det ikke er grunnlag for en slik påstand. Egeland går langt i å antyde at det nye lovforslaget er i strid med menneskerettighetene. Det er ikke riktig. Våre juridiske eksperter har gått gjennom dette svært grundig. Forslaget til ny E-lov er utformet i samsvar med nasjonal og internasjonal rett, menneskerettigheter og personvern.

Debatten om hvordan vi skal sikre samfunnet mot digitale angrep og terrorisme blir ofte avsporet av sterke følelsesmessige karakteristikker og advarsler om at vi beveger oss mot et overvåkingssamfunn. Det gjør det vanskelig å få fram fakta og kunnskap, slik at folk flest kan gjøre seg opp en selvstendig mening. Regjeringen har derfor lagt opp til full åpenhet om forslaget til ny E-lov, og sendt forslaget ut på bred høring. La meg ta hovedprinsippene her.

En av hovedoppgavene til norsk etterretningstjeneste er å varsle om mulige angrep på Norge. Dette krever at de følger nøye med på truende aktivitet mot Norge fra utlandet. Slik aktivitet kan være spionasje og sabotasje mot vitale samfunnsmål. En annen hovedoppgave er å varsle om mulige terroranslag.