DEBATT

Debatt: Overvåking

Ingen masseovervåking i Norge

Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett.

UTFORDRING: Den nye loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk, skriver forsvarsminhister Frank Bakke-Jensen. Foto: Henning Lillegård
UTFORDRING: Den nye loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk, skriver forsvarsminhister Frank Bakke-Jensen. Foto: Henning Lillegård Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Regjeringen vil gi etterretningstjenesten adgang til masseovervåking», skriver John O. Egeland i en kommentar i Dagbladet. De som setter seg inn i regjeringens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten vil se at det ikke er grunnlag for en slik påstand. Egeland går langt i å antyde at det nye lovforslaget er i strid med menneskerettighetene. Det er ikke riktig. Våre juridiske eksperter har gått gjennom dette svært grundig. Forslaget til ny E-lov er utformet i samsvar med nasjonal og internasjonal rett, menneskerettigheter og personvern.

Debatten om hvordan vi skal sikre samfunnet mot digitale angrep og terrorisme blir ofte avsporet av sterke følelsesmessige karakteristikker og advarsler om at vi beveger oss mot et overvåkingssamfunn. Det gjør det vanskelig å få fram fakta og kunnskap, slik at folk flest kan gjøre seg opp en selvstendig mening. Regjeringen har derfor lagt opp til full åpenhet om forslaget til ny E-lov, og sendt forslaget ut på bred høring. La meg ta hovedprinsippene her.

En av hovedoppgavene til norsk etterretningstjeneste er å varsle om mulige angrep på Norge. Dette krever at de følger nøye med på truende aktivitet mot Norge fra utlandet. Slik aktivitet kan være spionasje og sabotasje mot vitale samfunnsmål. En annen hovedoppgave er å varsle om mulige terroranslag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer