UTFORDRING: Den nye loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk, skriver forsvarsminhister Frank Bakke-Jensen. Foto: Henning Lillegård
UTFORDRING: Den nye loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk, skriver forsvarsminhister Frank Bakke-Jensen. Foto: Henning LillegårdVis mer

Debatt: Overvåking

Ingen masseovervåking i Norge

Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett.

Meninger

«Regjeringen vil gi etterretningstjenesten adgang til masseovervåking», skriver John O. Egeland i en kommentar i Dagbladet. De som setter seg inn i regjeringens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten vil se at det ikke er grunnlag for en slik påstand. Egeland går langt i å antyde at det nye lovforslaget er i strid med menneskerettighetene. Det er ikke riktig. Våre juridiske eksperter har gått gjennom dette svært grundig. Forslaget til ny E-lov er utformet i samsvar med nasjonal og internasjonal rett, menneskerettigheter og personvern.

Debatten om hvordan vi skal sikre samfunnet mot digitale angrep og terrorisme blir ofte avsporet av sterke følelsesmessige karakteristikker og advarsler om at vi beveger oss mot et overvåkingssamfunn. Det gjør det vanskelig å få fram fakta og kunnskap, slik at folk flest kan gjøre seg opp en selvstendig mening. Regjeringen har derfor lagt opp til full åpenhet om forslaget til ny E-lov, og sendt forslaget ut på bred høring. La meg ta hovedprinsippene her.

En av hovedoppgavene til norsk etterretningstjeneste er å varsle om mulige angrep på Norge. Dette krever at de følger nøye med på truende aktivitet mot Norge fra utlandet. Slik aktivitet kan være spionasje og sabotasje mot vitale samfunnsmål. En annen hovedoppgave er å varsle om mulige terroranslag.

Det som er felles for disse to etterretningsoppgavene er at aktiviteten i stadig større grad skjer over internett. Internett brukes for å planlegge, koordinere og tilrettelegge aksjoner og angrep. I stadig større grad brukes også internett til å gjennomføre digitale angrep mot viktige samfunnsaktører og samfunnstjenester.

Ifølge Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er dette i dag et alvorlig problem, og denne aktiviteten forventes å øke kraftig i tiden framover. Vi har da også vært vitne til flere eksempler på denne type angrep i den senere tid, sist i forbindelse med angrepet på Helse Sør-Øst.

Hensikten med slike angrep kan være å få tak i informasjon som kan brukes til å skade oss på et senere tidspunkt. Det kan være et ønske om å påvirke oss i en spesiell retning i forbindelse med viktige beslutninger eller valg, eller det kan være for å teste om det er mulig å lamme viktige samfunnsfunksjoner i en krise.

Så hvordan skal vi forholde oss til denne utviklingen, og hvordan skal vi kunne beskytte oss mot dem som ønsker å ramme eller påvirke oss? Realiteten er at Etterretningstjenesten i dag ikke har de verktøyene som trengs i det digitale rom for å løse de oppdragene som Stortinget har gitt. Dette er en realitet vi må ta inn over oss og ta stilling til. God samfunnssikkerhet handler ikke bare om fysisk sikring av objekter. Det handler også om å avdekke og avverge digitale trusler og angrep.

Det er samtidig viktig at oppdragene løses på en måte som ikke er i strid med våre demokratiske prinsipper eller personvern. Vi ønsker derfor å få på plass et lovverk som sier i klartekst hvordan et digitalt grenseforsvar skal organiseres, driftes og kontrolleres. Det er her den nye E-loven kommer inn.

Den nye loven vil gi etterretningstjenesten mulighet til å følge med på datatrafikk som kan utgjøre en trussel for Norge. Utfordringen er at denne trafikken bruker akkurat de samme datakablene som all annen trafikk. Det finnes ingen egne kabler med utenlandsk datatrafikk inn til Norge. Det betyr at det kan finnes både norsk og utenlandsk kommunikasjon i de datamengdene man analyserer når man ser etter trusler.

Betyr dette at Etterretningstjenesten vil lese e-posten til vanlige norske borgere? Svaret er nei. Etterretningstjenesten skal avdekke trusler fra utenlandske aktører mot Norge. Etterretningstjenesten har ikke lov til, og heller ingen interesse av å følge vanlige folks aktiviteter på internett.

Norske myndigheter fører nøye tilsyn med våre hemmelige tjenester. Stortingets eget organ, EOS-utvalget, har en særlig viktig funksjon i dette. Utvalget har blitt kraftig styrket de senere år og vil bli ytterligere styrket for å kunne sikre at det nye lovverket blir fulgt. Kontrollmekanismene som foreslås i loven er meget strenge, og legger opp til uavhengig kontroll på alle stadier av prosessen.

Norge er ikke det første landet som tilpasser lovverket for å kunne fange opp trusler i det digitale domenet. Nesten alle land i den vestlige verden har innført nye metoder og regler for å tette huller i sikkerheten. Sverige gjorde det samme for ti år siden. Innføringen ble heftig debattert og møtte en del motstand. Det ble hevdet at den nye loven ville føre til en nedkjøling av samfunnsdebatten fordi borgerne ville føle seg overvåket. Det er i dag ingenting som tyder på at så har skjedd.

I arbeidet med ny lov har Regjeringen vært svært opptatt av balansen mellom sikkerhet og personvern. Nesten all samfunnskritisk virksomhet er databasert, hele vårt samfunnsapparat er gjennomdigitalisert og nesten alle de som har ambisjon om å skade oss, bruker internett i sin virksomhet. Vi er derfor nødt til å øke sikkerheten i det digitale rom. Dette må vi klare samtidig som vi verner om den friheten og åpenheten som samfunnet vårt er bygd på.

Den nye E-loven tar denne problemstillingen på alvor og vil gi oss bedre samfunnssikkerhet uten å gå på bekostning av våre demokratiske verdier.