KAMPKLAR:  Et amerikansk fly av typen Harrier klargjøres på dekket til krigsskipet USS Makin Island i Den arabiske golfen. Foto: EPA /US Navy / NTB Scanpix
KAMPKLAR: Et amerikansk fly av typen Harrier klargjøres på dekket til krigsskipet USS Makin Island i Den arabiske golfen. Foto: EPA /US Navy / NTB ScanpixVis mer

Ingen mirakelkur

De som tror at USA og landets samarbeidspartnere vil klare å ta knekken på IS, bør tenke litt over hvordan det har gått ellers i verden siden 2001.

Kommentar

AMERIKANSKE GENERALER og politikere skryter uhemmet av suksessfulle angrep i Syria siden USA forleden begynte å bombe mål i det borgerkrigsherjede landet. Gutta boys er på krigstokt igjen. Denne gangen skal det visstnok bli suksess, men folk må smøre seg litt med tålmodighet.

Det første negative resultatet av engasjementet i Syria har vi allerede sett. President Bashar Assad som er USAs fiende, men lar amerikanerne få bombe IS-mål i den såkalte islamske staten i Syria, tok i går kontrollen over byen Adra som har vært kontrollert av de islamske opprørsgruppene Nusra-fronten og De islamske brigader. Dette er grupper som står utenfor IS.

Men mange syriske opprørsgrupper og sivile som også er motstandere av både Assad og IS, er rasende. De ser at amerikanernes engasjement er på vei til å styrke Assad militært. Nå vender Assad seg mot andre byer kontrollert av opprørsgrupper rundt Damaskus.

PÅ TV får vi se offisielle amerikanske videosnutter av kommandosentraler, våpendepoter, militærleire og liknende som med presisjon skytes i stykker. Det ser imponerende ut, men vi vet ikke om alt vi får se er autentisk. Amerikanerne må også holde seg til mål der det presumtivt ikke oppholder seg sivile. For blir mange sivile drept, kan engasjementet i Syria være over nesten før det har begynt. Og IS er smarte. De kan gjemme seg i de byene sivile ikke har flyktet fra, og dermed blir det svært vanskelig for USA å utføre bombetokter.

Amerikanerne har fått med seg fem arabiske land i angrepene mot Syria, men disse trår svært varsomt. Det er USA som er den store pådriveren.

Toktene mot IS-mål i Syria er langt kraftigere enn de som gjennomføres i Irak. I Irak har amerikanerne hjelp fra Frankrike, mens Nederland, Storbritannia og Belgia er på vei. USA har bombet i over en måned i Irak, men har ikke hatt noen stor suksess. IS er drevet ut av noen områder, men har erobret nye. I helga ble 12 kurdiske landsbyer tatt av islamistene.

PÅ DEN POSITIVE SIDA har bombeangrepene i Irak reddet hundrevis, kanskje tusenvis, av sivile fra å bli drept av IS. De har flyktet over til Tyrkia; 160 000 siden sist lørdag. Men nå begynner tyrkerne å stenge overgangene. Vi må også være klar over at andre sivile vil måtte lide fordi IS ser seg ut nye mål.

Kurderne holder til både i det nordlige Syria og har sitt eget regionale sjølstyre i Nord-Irak. Der har de fått uvurderlig hjelp av USA, men er likevel ikke fornøyd. For amerikanerne har foreløpig ikke utstyrt dem med kraftige våpen og våpensystemer. Her må man se på den regionale situasjonen for å forstå amerikanernes vegring. Tyrkia frykter et sterkt kurdisk nærvær i området, ikke minst på grunn av sin egen kurdiske befolkning. Og Washington kan ikke komme i konflikt med Ankara når det gjelder Irak og Syria. Til det er landet altfor strategisk viktig.

FORHOLDET til Iran er også interessant. I Irak kjemper amerikanerne indirekte sammen med sjiamuslimske soldater fra Iran for å bekjempe IS som er sunnimuslimer. Noe formelt samarbeid er det ikke snakk om, men da det kom positive signaler fra Iran om amerikanernes bombetokter, håpet mange at de ville føre til at konflikten mellom USA og Iran ville gå inn i et bedre spor.

Men så er det Syria, da. Der er Iran alliert med president Assad. Irans president Hassan Rouhani har gjort det klart at Teheran ser med negative øyne på amerikanernes bombing i Syria. Det er også en stor forskjell på Irak og Syria. Irakiske myndigheter har bedt amerikanerne om hjelp, det har ikke Assad. Men så lenge Assad tjener på den nåværende situasjonen, vil nok iranerne holde seg i ro.

OGSÅ NÅR DET gjelder den amerikanske langsiktigheten, har president Barack Obama et problem. Amerikanerne går etter oljefelter og oljeanlegg i Irak og Syria som ligger på territorier kontrollert av IS for å svekke IS økonomisk. Men islamistene får også penger via andre forsyningslinjer. Og skulle miraklet skje at Irak blir samlet og Syria får en demokratisk regjering, vil myndighetene i disse landene starte med en sterkt svekket oljeindustri, noe som igjen vil gå utover den økonomiske utviklingen.

USA har nå fått støtte fra om lag 60 land i kampen mot IS. Det er et problem for islamistene, men de vet også at de stadig får nye rekrutter. Det er som å kappe hodet av en drage; to nye vokser ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook