Ingen økobløff

ØKOLOGISK MAT: I innlegget «økobløff og statlig diskriminering» 15. juli skriver Anja K. Fjellvang om det hun mener er statlig diskriminering av dem som driver konvensjonelt jordbruk, og argumenterer for at økologisk drift ikke er så bra som ryktet tilsier. Selv driver jeg konvensjonelt, men planlegger omlegging. Grunnen til omleggingsplanene er en blanding av at jeg vil ta mitt ansvar for et bedre miljø som forvalter av natur, og ikke minst at jeg tror på lønnsomheten i drifta, spesielt nå da folk er blitt mer opptatt av riktig mat og miljø.

Vinkjennere forteller meg at stadig mer og mer økologisk vin slår ut den konvensjonelle vinen på smak, lukt etc. Vi har selv gjort noen blindtester på kjøtt. Svin fra Grøstad og en billig filet fra Svinesund var natt og dag i forhold, spesielt med tanke på struktur i kjøttet; smaksopplevelsen var enorm. Ikke svenskekjøtt her på gården, ble konklusjonen.

Dyra har det bra på norske bruk i dag, men vi kan alltids gjøre det bedre. Fjellvang nevner ku og melk, der er forholdene kanskje aller best, men hva med kylling, egg og svin? Mye kan gjøres og forbedres og økokravene i disse bransjene ivaretar dette mye bedre.

Økogårdene i Norge er trolig, selv med de største gårdene, ganske så små i internasjonal målestokk. Miljøbevisstheten kommer naturlig inn da man utnytter gården på et mer helhetlig plan, når gjødsel produseres sjøl etc. Altså, det er i mindre grad innkjøring av gjødsel, sprøytevæsker, fôr osv. Selvfølgelig blir dette dyrere og man sliter da prismessig. Vi kan diskutere statlige tilskudd, temaet gir dessverre rom for mye synsing. Men la oss ikke undergrave dette, det blir litt som han som nekter for at vi kan få menneskeskapte klimaendringer, det er lov å tvile, men når nesten samtlige klimaforskere sier at vi må gjøre en betydelig innsats for å snu tendensene, da blir det bare dumt å fornekte det hele.

Er kravene i den konvensjonelle drifta så bra at vi kan si med 100 % sikkerhet at dyra har det bra, eller er det bare et minstekrav for industrifiseringa slik at vi kan lage billigere mat? Vil jeg spise mat som er sprøyta med kjemikalier? Vil jeg spise egg med kunstig gulfarge fra høner som ikke vet hva dagslys er og er innesperret i et bur? Valget burde være enkelt, men prisen setter ofte en stopper. Nordmenn kaster tonnevis av mat hver dag. Hvis vi satte mer pris på maten og fortalte kunden bedre hva som skal til for å produsere det vi putter i oss, ville kanskje aksepten for hva det koster være betydelig høyere. Her i hjemmet utnytter vi alt 100% etter at kjøkkenet ble lagt om økologisk, vi ser hva det koster og ser hva som skal til for å produsere maten. Dette har ført til at matbudsjettet ikke har blitt så mye høyere. Best av alt: Magefølelsen har aldri vært bedre!