STATSBUDSJETT: Hovedutfordringene i økonomien forblir uløst, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Thomas Rasmus Skaug
STATSBUDSJETT: Hovedutfordringene i økonomien forblir uløst, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Ingen omstilling

Statsbudsjettet gir intet grønt skifte for norsk økonomi.

Kommentar

«For lite, for seint» har vært Arbeiderpartiets mantra i kritikken av regjeringens respons på fallende oljepriser og økende arbeidsledighet. Etter framleggelsen av statsbudsjettet bør kritikken erstattes med «for mye, for upresist».

Statsbudsjettet, som ble presentert onsdag med omstilling som overskrift, er nemlig langt fra lite. «En kraftig innsats i en krevende tid», beskrev Siv Jensen det som under finanstalen i Stortinget.

Totalt 194 milliarder kroner brukes av oljefondet, en økning på 23 milliarder. 9,1 milliarder går til skattelettelser. Som forventet settes både selskaps-, person- og formuesskatten ned.

Resten går til offentlig forbruk og investeringer. Budsjettet bærer preg av klassisk sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk. For å bekjempe økende arbeidsledighet og bidra til bedre vilkår for næringslivet sitter pengene løst.

Siv Jensen fikk derfor lov til å ikle rollen som Ole Brumm. Her var det ingen vanskelige motsetninger, men ja, takk begge deler.

Trolig vil kombinasjonen av skattelettelser til næringslivet og sjenerøse tiltakspakker, godt hjulpet av lave renter og lav kronekurs, dempe nedturen i økonomien.

Til tross for den kraftige innsatsen, er det lite som bidrar til den nødvendige og lovede omstillingen Norge skal gjennom. Norge lider i dag av en overinvestering i olje og eiendom, noe som gjør oss sårbare for oljeprisfall og er dårlig for klima.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjøres dessverre pinlig lite for å gjøre noe med denne situasjonen.

Foruten en prisverdig satsing på forskning og utdanning, er det få framtidsretta endringer å spore i budsjettet.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier at det ikke finnes noen «lettvinte løysingar», og denne virkelighetsforståelsen speiles i regjeringens satsing på klima. Millionene spres utover en hel rekke tiltak som skal bidra til en grønn omstilling.

Problemet er at den ene lettvinte løsningen som vi vet fungerer, er utelatt. Økt avgift på karbon er den eneste sikre veien mot en grønnere industri, men forslaget er tilsidesatt til fordel for utslippsdrivende tiltak, som skattelettelser og mer oljepengebruk.

Konsekvensen er forutsigbar. Min spådom er at alle de grønne tiltakene vil bety svært lite for våre totale klimautslipp. Så mye for et grønt skifte.

Regjeringa har heller ikke benyttet den gunstige muligheten til å vri investeringene fra eiendom til mer produktiv næring.

I en situasjon med svært lave renter, hadde det vært et perfekt tidspunkt for å redusere rentefradraget, men regjeringa vil heller stimulere til flere og dyrere boligkjøp ved å øke BSU-grensa, til glede for unge fra velstående hjem.

Med dårlige utsikter for norsk økonomi gjør regjeringen ingenting for å stagge eiendom for å fortsatt være nordmenns foretrukne investeringsobjekt.

Merk: I den opprinnelige teksten sto det: «I nasjonalbudsjettet regnes det med at klimautslippene vil øke fra 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 54,9 millioner tonn fra 2014 til 2020.» Det sier ikke noe om budsjettets klimaprofil, slik det ble antydet i teksten. Det er snarere en ren beregningsendring. Det er ikke foretatt beregninger av hvilke konsekvenser statsbudsjettet vil få for klimautslippene. Poenget om karbonskatt og den grønne profilen på budsjettet bør likevel stå seg.