Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ingen prippen jentegutt!

Sju grunner til at nobelprisvinner Peter Handke er dagens mann.

KONTROVERSIELL: Nobelprisvinner i litteratur Peter Handke. Foto: AP / NTB scanpix
KONTROVERSIELL: Nobelprisvinner i litteratur Peter Handke. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Alt har gått for langt. For eksempel dette med kjønn. Før var det to, men nå? Snart er Norge fullt av ikke-binære familier der hvert medlem er sitt eget kjønn og ingen vet hvem som er hverandres mor, bror eller onkel.

Respekten for gamle institusjoner som jula og frimurerlosjen er borte. Politisk korrekthet suger livsgleden ut av kontorfestene. Man må ha hjelm når man sykler og be om samtykke før samleie.

Heldigvis har Svenska Akademien, den 236 år gamle bastionen mot endring, funnet en nobelprisvinner som ikke er del av den kompakte liberale majoritet.

«Fascist!» ropte demonstrantene mot Peter Handke da han fikk Ibsenprisen i Nationaltheatret i Oslo i 2014. «Måtte musen knulle dere,» svarte forfatteren, til applaus fra det høflige publikumet.

Jeg protesterte mot Handkes Ibsenpris, men nå forstår jeg at det er mange grunner til at han er en mann av vår tid.

Her er sju av dem.

1) Hvit, eldre mann fra Europa. Som Handkes forlegger Karl Ove Knausgård uttrykte det: «I et år da den svenske nobelkomiteen for alt i verden måtte unngå kontroverser og være politisk korrekte, gir de en av to priser til en hvit, europeisk eldre mann med kontroversielle politiske meninger. Det gjør meg glad.»

Ja, hvem blir ikke glad når eldre hvite menn endelig får litt anerkjennelse?

2) Ikke noen prippen jentegutt. Da dramatikeren Biljana Srbljanović kritiserte Slobodan Milošević, den folkemordstiltalte serbiske presidenten Handke adopterte som en slags åndelig far, slo Handke tilbake. «Vesthore», kalte han henne. Mange tror at Handke er serber-vennlig, men han er lite vennlig mot serbere som er kritiske til egne myndigheter.

HVIT, ELDRE MANN: Peter Handke. Foto: AP / NTB scanpix
HVIT, ELDRE MANN: Peter Handke. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer

At han ikke tar identitetspolitiske hensyn, demonstrerte Handke også da han i 1998 tok inn på et beryktet bosnisk hotell der serbiske soldater noen år tidligere hadde voldtatt og drept muslimske kvinner. Disse forbrytelsene trakk han for øvrig i tvil i reisebeskrivelsen han utga fra denne delen av Bosnia.

3) Hater mainstream media. Er det noe Handke misliker, er det journalister. Selv ikke Donald Trump kan måle seg med østerrikeren når det gjelder å slakte journalistikk – den er en «kunstig bastard,» uttrykte han nylig i Die Zeit. Journalistikken om folkemordet i Srebrenica er spesielt horete, «ingenting annet enn salget av nakne, vellystige, markedsdrevne fakta», ifølge Handke.

4) - Og rettsvesenet. Han kaller Tribunalet som har ført årelange rettsforhandlinger om krigene på Balkan for en «falsk domstol». Handke liker tilsynelatende ikke bevisføringer basert på vitneutsagn og rettsmedisin, det er nesten like teit som journalistikk. Han foretrekker sine egne innfall – eller «omveien ved å nedtegne visse trivialiteter» framfor« å hamre inn de viktigste fakta».

5) Merchant of doubt. Media er ensidig og kapitalistisk, så hvordan kan vi egentlig vite noe som helst? Handke er ingen plump faktafornekter, men en subtil skaper av tvil. Metoden likner på hvordan oljeselskapene stiller spørsmål ved klimavitenskap. «Jeg kjenner ikke sannheten,» sa han i Miloševićs begravelse. Samtidig er tvilen hans ganske selektiv – for han visste at Srebrenica var «hevn, og ikke folkemord».

6) Hevet over politikken (vel nesten). Handke «tilbyr ingen politiske alternativer», skriver Akademien, noe som ikke alltid stemmer. «Jeg har aldri stemt i Østerrike eller Frankrike», uttalte Handke i 2008, «men var jeg serbisk borger, ville jeg stemt på Tomislav Nikolić». Da Nikolić ble president, kvitterte han med å gi Handke en gullmedalje, en av flere utmerkelser serbiske nasjonalister har gitt ham.

7) Svart belte i offer-retorikk. «Serbia er offeret,» sa Handke da han mottok medaljen fra Nikolić, og gjentok forestillingen som rettferdiggjorde massedrap under krigene. Men det største offeret i det tidligere Jugoslavia er kanskje Peter Handke selv. Media forfølger ham, ekspertene kritiserer ham og Balkan-engasjementet har gjort forfatteren «ensom».

Forhåpentligvis kan Nobelprisen være et lite plaster på såret. Mannlige narsissister har fått mye kritikk gjennom tidene. Men Akademiens valg i 2019 viser, akkurat som det amerikanske valget i 2016, at de fremdeles settes pris på.