D På tre år har rapportert hatkriminalitet i hovedstaden økt med 66 prosent ifølge Oslo politidistrikt. Bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo er intet unntak.
Den siste tiden har flere innbyggere blitt utsatt for rasistisk vold. I de mest alvorlige tilfellene har ofrene hatt til felles at de bruker hijab. I tillegg til at de ble angrepet ble det ropt rasistiske og islamofobe skjellsord etter kvinnene. Faisa Warsame ble angrepet på Tøyen, Safiyo ble knivstukket på Grunerløkka, og en kvinne som var gravid i sjette måned ble spyttet på og utsatt for hatytringer på Grønland. Alle tilfellene skjedde på offentlige plasser midt på dagen. Vi har all grunn til å bekymre oss.
Barn og unge som utsettes for rasisme er ramme alvor. En av fire barn og unge opplever rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, ifølge Antirasistisk senter. Det bør få varsellampene våre til å blinke.
Når politikere legitimerer hatprat, diskriminering og ord og uttrykk med rasistiske undertoner i ytringsfrihetens navn, påvirkes det offentlige ordskiftet og det bidrar til å normalisere rasisme. Hvis en for eksempel fra regjeringshold sier at det er behov for et nytt korstog mot muslimer, så vet vi at det finnes folk som tar dette bokstavelig. Som vi så i 2011. Og nå i 2019.
Rasisme og islamofobi er et økende samfunnsproblem i Norge og Europa. Minoriteter gjøres til syndebukker for økende forskjeller, samtidig som økende sosio-økonomiske ulikheter rammer minoriteter sterkest. Åtte av ti barn i lavinntektsgrupper i Oslo har innvandrerbakgrunn, og personer med innvandrerbakgrunn og høy utdannelse har lavere inntekt enn befolkningen for øvrig med samme utdanningsnivå.
SV har jobbet fram flere tiltak mot rasisme og diskriminering i bydelene våre de siste årene. Å erklære bydelene for antirasistiske soner er symbolpolitikk med mindre det følger forpliktelser. Erklæringen kan gi innbyggerne stolthet over å bo i en antirasistisk bydel, samtidig som det kan fungere som en solidaritetserklæring til de av oss som utsettes for rasisme. Men den betyr lite all den tid høyreekstreme organisasjoner truer og krenker innbyggernes menneskeverd på torget. Vi må løfte den antirasistiske politikken utover det symbolske. Det innebærer å lage politikk som motvirker rasisme og fremmer like muligheter for alle.
Vi trenger en handlingsplan mot muslimhat
DebattAntirasistisk politikk er også å sørge for et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller, der barn og unge vokser opp i trygge, gode nærmiljøer med like muligheter uavhengig av foreldrenes lommebok, hvordan de ser ut, hvilken tro de har eller hvem de elsker. Noen av de viktigste arenaene for å bekjempe rasisme og diskriminering i bydelene er gode og universelle bydelstilbud for barn og unge, helt fra barnehagen og opp til ungdomsklubbene og andre fritidstilbud.
Disse arenaene er også viktig for å motvirke rasistiske holdninger, klasseskiller og diskriminering og legger grunnlaget for inkludering. Vi må bekjempe utenforskap og ulikhetene som skaper den. Vi vil ha mer undervisning om rasisme på skolen og kunnskapsheving av lærerne slik at de har de nødvendige verktøyene for å motvirke rasisme i skolegården.
Skremmende tall fra Holocaustsentret viser at en av ti nordmenn mener det er greit å bruke vold mot muslimer. Dette er holdninger våre barn og unge daglig utsettes for. En handlingsplan mot islamofobi har aldri vært mer aktuell.
Vi må stoppe høyreekstreme organisasjoner fra å holde stand, marsjere og demonstrere i våre gater. Politiets ressurser bør rettes mot forebygging av hatkriminalitet – ikke til å beskytte voldelige rasister hvis hensikt er å spre hat.
