- Ingen rettferdig krig

- Det ser ut til at USA er fast bestemt på å gjennomføre militære aksjoner som er nesten uten sidestykke i siviliserte nasjoners historie, skriver fredsprisvinner Jimmy Carter i et kraftig oppgjør med president George W. Bush.

DYPTGÅENDE FORANDRINGER har funnet sted i amerikansk utenrikspolitikk og brutt med det forpliktende samarbeidet som har gitt vår nasjon sin storhet i mer enn to hundre år. Disse forpliktelsene har bygget på grunnleggende religiøse prinsipper, respekt for internasjonal lov og forhold som har resultert i kloke beslutninger og gjensidig tilbakeholdenhet. Vår åpenbare besluttsomhet om å gå til krig mot Irak, uten internasjonal støtte, er et brudd på disse prinsippene.

Som kristen og som en president som sto overfor alvorlige internasjonale kriser, ble jeg godt kjent med prinsippene om en rettferdig krig. Det er helt klart at et ensidig angrep på Irak ikke innfrir disse kravene.

Dette er en nærmest universell overbevisning blant religiøse ledere, bemerkelsesverdig nok med unntak av noen få talsmenn for Southern Baptist Convention. De er påvirket av sine forpliktelser overfor Israel, basert på endetidsteologien.

For at en krig skal kunne kalles rettferdig, må den oppfylle klart definerte kriterier.

KRIG ER ABSOLUTT siste utvei. Først må alle ikkevoldelige muligheter prøves ut. I tilfellet Irak er det helt klart at det finns alternativer til krig. Disse mulighetene, tidligere foreslått av våre egne ledere og vedtatt av FN, ble igjen skissert i Sikkerhetsrådet fredag.

Selv om vår egen nasjonale sikkerhet ikke er direkte truet og til tross for den overveldende opposisjonen blant folk og regjeringer i store deler av verden, ser det ut til at USA er fast bestemt på å gjennomføre diplomatiske tiltak og militære aksjoner som er nesten uten sidestykke i siviliserte nasjoners historie.

Første del av vår velkjente krigsplan går ut på å sende 3000 bomber og missiler mot en relativt forsvarsløs irakisk befolkning. Det skal skje i løpet av invasjonens første timer for å skade og demoralisere folket så mye at de vil skifte ut sin forhatte leder. Selv kommer han nok til å sitte trygt og godt beskyttet under bombardementet.

DET MÅ SKILLES mellom krigens stridende og ikke-stridende våpen. Omfattende luftangrep, selv med «presis» nøyaktighet, vil uunngåelig føre til ødeleggelser som ikke er tilsiktet. General Tommy R. Franks, sjefen for de amerikanske styrkene i Persiabukta, har uttrykt bekymring for at så mange militære mål ligger i nærheten av sykehus, skoler, moskeer og private hjem.

Krigens vold må stå i forhold til den skade vi har lidd. Til tross for Saddam Husseins andre alvorlige forbrytelser, har ikke USAs forsøk på å knytte Irak til terrorangrepet 11. september vært overbevisende.

ANGRIPERNE må ha legitim autoritet godkjent av samfunnet de hevder å representere. Sikkerhetsrådets enstemmige vedtak om å eliminere Iraks masseødeleggelsesvåpen kan fremdeles bli respektert, men våre erklærte mål er nå et regimeskifte samt å opprette et Pax Americana i området, muligens å okkupere det etnisk splittede landet i et helt tiår. Vi har ingen internasjonal autoritet til å gjøre dette.

Andre medlemmer av Sikkerhetsrådet har så langt stått imot det enorme økonomiske og politiske presset fra Washington, og det er fare for at vi ikke får det nødvendige antall stemmer eller at Russland, Frankrike eller Kina nedlegger veto.

Selv om Tyrkia har fått løfte om en enorm økonomisk kompensasjon og fremdeles kan bli fristet til å hjelpe oss, har landets demokratisk valgte parlament i det minste lagt sin stemme til den bekymring som blir uttrykt over hele verden.

FREDEN ETTER EN KRIGT må være en klar forbedring av den eksisterende situasjon. Selv om det finns visjoner om fred og demokrati i Irak, er det fullt mulig at følgene av en militær invasjon vil bli destabilisering av regionen og at terrorister kan sette vår hjemlige sikkerhet i enda større fare. Ved å trosse verdens opposisjon vil også USA undergrave FN som en levedyktig institusjon for verdensfreden.

Hva med Amerikas anseelse hvis vi ikke går til krig etter den enorme utplasseringen av militære styrker i regionen? Den dyptfølte sympatien og vennskapet USA har fått føle etter 11. september, selv fra tidligere fiendtlige regimer, er i stor utstrekning forsvunnet. En økt ensidig og dominerende politikk har ført til den laveste internasjonale tilliten til vårt land i manns minne.

USAS OMDØMME vil helt sikkert bli ytterligere svekket hvis vi fører en krig på tvers av FN. Men vår status som en forkjemper for fred og rettferdighet vil øke dersom vi bruker vårt militære nærvær og maktapparat til å tvinge Irak til å etterkomme alle FNs resolusjoner.

)New York Times, norsk enerett Dagbladet. Oversatt av Marit Jahreie