Ingen revolusjon

«De mektigste av alle krigere er tiden og tålmodigheten», sa Tolstoj.

Med det sitatet innledes «Republic: The Revolution», og utviklerne kunne med det ikke valgt et mer passende omsvøp for spillet. I løpet av spillets gang får du nemlig satt tålmodigheten din på en virkelig prøve, i din higen etter å frigjøre republikken Novistrana.

Etter Sovjets fall har samme fyren som kidnappet foreldrene dine, blitt leder for landet. Og nå skal du altså samle tropper, og befri landet- eller selv herske. Alt bestemmes av dine preferanser.

I starten rekrutterer du folk, samler støtte, bestikker lokale tjenestemenn, og den slags. Senere, når du kommer høyere opp i systemet, vokser oppgavene parallelt med makta.

Det første du bør gjøre før du spiller, er å lese brukerveiledningen grundig .

Spillet er nemlig ulikt andre strategispill, og du må nok ha endel opplæring for å fullt ut kunne begripe dets lynne.

Selv om «Republic: The Revolution» har lokket med en flott 3D-funksjon, er det likevel mest i 2D-oversiktskartene du kommer til å befinne deg. Og du kan like gjerne finne fram litt klassisk, russisk litteratur til å akkompagnere spillseansen - én dag er delt inn i tre deler, hver av dem varer i fire minutter. I disse delene kan du fordele oppgaver, noe som gjerne ikke tar lang tid.

Selv om det er mulig å øke hastigheten på spillet, mangler det en «neste omgang»-knapp. Sånt blir det mye dødtid av.

Inne i alle lagene av unødig bomull finnes det mye godt, spesielt for gung ho -fans av slike spill. Vi andre, derimot, håper stadig på en revolusjon i spilleland.

Den kampen er ikke vunnet helt ennå.