Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ingen røyk uten ild

Usømmelige tilbud fra kvinner. Gråtende homogutter. Sjokolade i rompa. Ei lue som forsvant i Praha. Narkotikahund i turnébussen. Og et avslag til Britney Spears. Etter to år på veien forteller Röyksopp sine villeste historier. I morgen spiller de på Øyafestivalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kriminelle røyksoppere?

Se video av golfbiltyveriet!

- JEG HAR FÅTT TILBUD fra ei dame om å...eh...nei.

Torbjørn Brundtland ombestemmer seg. Drar litt i luggen.

- Det er så grovt at jeg ikke kan si det. Neinei, det er for grovt. Men vi får tilbud, det er helt klart. Ei dame, som jeg vil anslå å være godt oppe i 30-åra, ville at jeg skulle bli med henne hjem, og så skulle hun «teach you everything you need to know about how to make love».

- Vi får de forespørslenee som Torbjørn nevner, sier Svein Berge.

- Men de som egentlig er de morsomste, er de som er litt søkte og litt «hæ?». Det kom en eldre mann som ville ha meg med på et ran. Da ble jeg litt satt ut. Han hadde tenkt ut en finurlig plan om hvordan han skulle benytte seg av vår kjendisstatus, men jeg vil ikke gå inn på det, for man vet jo aldri om han vil gjøre noe ut av det. Jeg må bare holde kjeft.

- JEG KOMMER JO RETT fra fest, så jeg vil gjerne ha noe å drikke. Jeg vil ha vann, faktisk, sier Svein.

Det er onsdag denne uka, Röyksoppalbumet «Melody AM» har solgt nesten en million eksemplarer på verdensbasis, uten at det bryr Svein og Torbjørn nevneverdig. Svein sitter og fikler med frokosten sin, en Firkløver til 19 kroner. Natta har satt sine spor, han har fått et dypt sår i venstre pekefinger, uten å ane hvordan. Makker Torbjørn er i godt humør. Han snakker om framtida.

- Vi vurderer om vi skal møte veggen. Vi har ikke spilt det kortet ennå. Hehe. Vi vil fortsette å lage musikk i vårt eget bedagelige tempo og melke livet for alt det det er verdt og bare ha det gøy - slik vi alltid har hatt det. Vi reiser mye. Vi lever livet, fester og alt dette her.

EN «GENTLEMENS CLUB». Det var dit de skulle. Sammen med en anerkjent norsk DJ og en sjef i et engelsk plateselskap var Röyksopp på byen i London. De hadde fått anbefalt klubben av plateselskapfyrens kamerat. De gikk inn, og idet de setter seg ved bordet, begynner underholdningen: På scenen, tre meter foran dem, står en naken mann iført gul hodepryd. Den innkranser ansiktet hans som kronbladene på en blomst. Svein og Torbjørn er sekunder fra sin første Snickers-performance .

- Til smektende barokke toner så vi mannen føre to stykk Snickerssjokolader inn i rektum. Med sjokolade rennende ut av anus, vendte mannen seg slik at publikum hadde fritt innsyn.

ETTER TO ÅRS TURNÉLIV brenner Röyksoppgutta inne med en haug gode historier. Du som overvar en av Röyksopps første konserter, la sikkert merke til den gigantiske lua Svein hadde på hodet. Under en konsert på klubben Roxy i Praha ble lua stjålet fra scenen. Seks måneder senere var Röyksopp på Melt-festivalen utenfor Berlin. Under konserten oppdaget Svein ei søt jente på første rad. Hun sto og viste fram den samme lua.

- Vi fikk den tilbake, men hvordan det forvokste hodeplagget hadde klart å komme seg fra Praha til Berlin, fikk vi aldri vite. Noen hadde til og med vasket den!

Et av Röyksopps vakreste festivalminner har de fra Spania. Nærmere bestemt Benicassim.

- I særdeles billedskjønne omgivelser hersket en semi-babylonsk atmosfære. En utmerket setting for vår musikk. Etter endt konsert observerte vi et parti på om lag 18 svært vakre og velproporsjonerte homofile gutter - som i unison eufori strigråt. De holdt hender og smilte til hverandre gjennom tårene sine. Det var vakkert og uforglemmelig, forteller Svein.

SÅ VAR DET DA Svein og Torbjørn kjørte turnébuss fra Montreal i Canada til New York i USA. På grensen til USA ble bussen stoppet av tre bryske grensevakter. Alle ble beordret ut. Her skulle det gås grundig til verks. Flere politihunder ble plassert inne i bussen, mens passasjerene ble kroppsvisitert utenfor.

- Vi opplevde det hele som ganske kaotisk, og vi var glade da vi kunne reise videre. Men det tok ikke lang tid før vi oppdaget at grensevaktene hadde glemt igjen en hund i bussen. Det vakte latter og generell munterhet. Grensevaktene tok oss igjen etter et par mil - fortsatt like bryske og kjipe. Som om det hadde vært vår feil.

- MEN DET ER NOE SOM har satt meg litt ut, sier Svein.

- Vi er nå vant til at vi kan bli gjenkjent på gata i London, spesielt hvis vi går sammen. Det har faktisk skjedd i New York, også. Og i Japan. Det blir litt søkt. Da er det mye, liksom.

Det blir det også for fansen i blant.

- Vi har en kvinnelig fan i New York som besvimer hver gang vi møter henne. Men sist begynte hun bare å gråte. Hun hadde med seg en veske, hun ville vise oss noe. Hun hadde et håndkle jeg hadde brukt. Et klistremerke med «access all areas» fra en av våre konserter. En signert CD. Jeg ble veldig frika ut av det, innrømmer Svein.

Han drikker cola og husker en italiensk 14-åring.

- Han skilte seg ut, var en billedskjønn gutt. Han kunne vært hentet ut av en Fellinifilm. Han var veldig vakker og veldig, veldig trist. Vi måtte hoppe over gjerdet til ham og skrive autografer. Han lå med hodet inntil oss og grein fordi han syntes det var så vakkert eller et eller annet. Han greide ikke å si noen ting, han bare gråt. Jeg finner ikke ord for det. Det gjør inntrykk.

EMINEM, COLDPLAY, Kylie Minogue. Röyksopp har møtt dem alle. De vil bare ikke snakke om det.

- Jeg tror vi har et litt annerledes, skrudd perspektiv på hva som er stjerner, sier Svein.

- Verken jeg eller Torbjørn blir starstruck , men det hender vi drar på smilebåndet og tenker «det her er litt sært». Da jeg møtte Bon Jovi, for eksempel. Han er morsom på grunn av det han står for. Da jeg snakket med ham, tenkte jeg på låta «Living on a prayer». Og for noen år siden, før The Neptunes hadde slått gjennom stort som produsenter, kommenterte Pharrell Williams noen sko jeg hadde. Noen lilla og gule Adidas Oregon. Og så var det Dave Gahn fra Depece Mode, han som jeg har hatt et musikalsk forhold til siden jeg var liten. Han kom plutselig inn da vi satt i et intervju og sa «yes, boys» og var kamerat. Det var jævlig artig. Vi har sikkert møtt folk som for almuen vil være større enn disse: Puff Daddy, Robbie Williams. Jeg vet da faen. De der. Men det gjør ingenting med oss.

OG SÅ VAR DET MOBY som Röyksopp turnerte sammen med i fjor høst. Svein og Torbjørn er lei av at pressen har hengt seg opp i samarbeidet med artisten.

- Moby har jo sine greier. Akkurat nå er han sikkert inne i en spirituell periode med te og meditasjon og sånt - ting som overhodet ikke harmonerer med oss. Vi er større fans av Kraftwerk. Eller hiphopverdenen: Pharrell, Puff Daddy, ikke sant? Det finnes jo folk vi mener er langt mer kredible, og som vi føler vi har mer til felles med, enn Moby. For å være helt ærlig: jeg har bare en eneste Moby-utgivelse, sier Svein.

TORBJØRN TAR DAGENS første øl. Så forteller Röyksoppgutta om da de sa nei til en forespørsel om å jobbe sammen med Britney Spears.

- Det føltes ikke rett der og da, sier Torbjørn.

- Vi var opptatt. Og har vi egentlig lyst til å gå inn i et studio med 30 søkkrike, 200 kilo tunge produsenter som ligger og roter med en kniv bak i ryggradene på oss? Svaret er nei.

- Vi var på turné med Moby da forespørselen kom, forteller Svein.

- Den dagen hun spurte stakk vi ut og spilte fotball, i stedet. Vi vant mot monitorteknikeren og lysmannen.

Kriminelle røyksoppere?

Se video av golfbiltyveriet!

WET T-SHIRT: Röyksoppgutta vet å kose seg på tur. Her får Torbjørn Brundtland en våt overraskelse av Svein Berge etter konserten i Luxemburg i fjor.
CRAZY LIV: - Det blir litt sånn, hva skal vi gjøre i dag? Skal vi bade eller skal vi produsere Britney Spears? Sier Svein Berge i Röyksopp. - Ja, det er faktisk så absurd, sier makker Torbjørn Brundtland.
SELVPORTRETT: - Vi er well off, det observante øye vil se at vi begge har klart å opparbeide oss dobbelthake og en liten pondus. Den kan ha sin bakgrunn i usunn, utagerende livsstil eller god økonomi. Eller begge deler. Jeg tror helst begge deler, mener Svein Berge (t.v.) i Röyksopp. Torbjørn Brundtland til høyre.