Ved å frarøve samboere muligheten til rettsråd og endelig avgjørelse, vil det kunne oppstå langvarige konflikter som både barna og familien må lide under, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
Ved å frarøve samboere muligheten til rettsråd og endelig avgjørelse, vil det kunne oppstå langvarige konflikter som både barna og familien må lide under, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Samboerlov

Ingen samboerlov er en trussel mot likestillingen

Kvinner kommer oftest dårligst ut etter endt samboerskap.

Meninger
Tuva Higdem, saksbehandler i JURK.
Tuva Higdem, saksbehandler i JURK. Vis mer

JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) opplever til stadighet henvendelser fra klienter som tror det i dag eksisterer en samboerlov eller ikke er klar over sine rettigheter. Dette er et rettssikkerhetsproblem. I mangel på en lov er det i dag svært vanskelig å skulle fordele sine eiendeler etter endt samboerskap. En av fire som lever i et samliv er samboere. De færreste har samboerkontrakt. Dette medfører et uoversiktlig regelverk som det er svært vanskelig å sette seg inn i.

Maria Ellingsen Gran, saksbehandler i JURK.
Maria Ellingsen Gran, saksbehandler i JURK. Vis mer

Etter ekteskapsloven skal man være sikret en rettferdig fordeling ved skilsmisse. Ved oppgjøret etter endt samboerskap har man ingen liknende lovfestede mekanismer. Det er til barnas beste at mor eller far ikke står fattig igjen.

JURK er derfor overrasket over at Justis- og beredskapsdepartementet i sitt forslag til endring i fri rettshjelpsordningen, blant annet foreslår å begrense denne når det gjelder samlivsbrudd. Dette vil svekke, fremfor å styrke, rettssikkerheten for samboere.

Departementet stiller spørsmålstegn ved om «det er riktig at det offentlige skal dekke utgiftene til juridisk bistand i konflikter mellom privatpersoner som ikke blir enige om fordelingen av sine eiendeler». JURK stiller seg skeptiske til denne forenklingen av virkeligheten. I denne konflikten er det ofte en skadelidende tredjepart: barna. Ved å frarøve samboere muligheten til rettsråd og endelig avgjørelse, vil det kunne oppstå langvarige konflikter som både barna og familien må lide under.

Når man ikke har tilgang til advokathjelp, kan oppgjøret slå svært uheldig ut. Departementet hevder at svekkelsen av rettshjelpinstituttet vil gi partene et incitament til å bli enige. Men hvordan kan man bli enig om en rettferdig avtale når man ikke kjenner sin rett og da heller ikke kan hevde den?

Lovforslaget vil ramme kvinner særlig hardt, da kvinner i gjennomsnittet har lavere inntekt enn menn. JURK erfarer også gjennom vår saksbehandling at kvinner ofte kommer dårligst ut etter endt samboerforhold. Tradisjonelle kjønnsroller medfører at kvinnen i større grad betaler for de løpende utgiftene til forbruk og barna, mens mannens lønn går til innkjøp av bolig og bil. En samboerlov vil dermed føre til økt likestilling.

JURK har utarbeidet et forslag til en samboerlov. Etter JURKs forslag vil loven kunne komme til anvendelse for samboere med felles barn eller i langvarige samboerskap. Loven kan også fritt fravikes ved skriftlig avtale mellom samboerne.

JURK stilte seg i sin høringsuttalelse svært kritisk til kutt i rettshjelpsordningen, da vi mener den tvert imot må styrkes. Hvis utgifter må kuttes, vedta heller en samboerlov. Det er grunn til å tro at en lov for samboere vil føre til at domstolsapparatet og andre offentlige tvisteinstanser vil bli avlastet. Viktigst av alt er at samboere kjenner sin rett, og at oppgjør i familietvister blir så lite smertefulle som mulig.