SAMTYKKELOV: I Skottland tyder foreløpige undersøkelser på at dobbelt så mange voldtekter anmeldes, fordi sakene nå faktisk har en sjanse i rettssystemet, skriver John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
SAMTYKKELOV: I Skottland tyder foreløpige undersøkelser på at dobbelt så mange voldtekter anmeldes, fordi sakene nå faktisk har en sjanse i rettssystemet, skriver John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Samtykkelov:

Ingen sex uten samtykke

Vil hun egentlig? Straffeloven må bli tydelig på at du trenger samtykke før sex.

Meninger

I samme måned som kvinnedagen, får vi vite om justiskomiteen går inn for en norsk samtykkelov som tydeliggjør at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Nå trenger vi en offensiv opposisjon, for etter flere måneder med #metoo står Erna Solberg igjen uten et eneste nytt politisk grep for å bekjempe seksuelle overgrep mot kvinner.

Det er påfallende, siden svenskene allerede har gitt oss en lissepasning. I desember 2017 kom nyheten om at den svenske regjeringen går inn for en samtykkelov. Og de er ikke de første. Liknende lover er innført i Canada, Irland, Belgia, Tyskland, England og Skottland. Forslag om en samtykkebasert voldtektslovgivning har også ved flere anledninger vært diskutert i Danmark, og vil ventelig igjen legges fram til votering i løpet av 2018.

I norske rettssaler er fokuset i voldtektssaker fremdeles hvorvidt det er brukt vold eller trusler, eller om fornærmet var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er tilsynelatende mindre interessant om den seksuelle omgangen var frivillig og bekreftet med et gjensidig samtykke. Et tydelig nei er i dag ikke nok for å få en voldtektsdom.

Siden den svenske regjeringen kom med sitt forslag har flere vittige stemmer harselert med om du nå må signere kontrakter for hver gang du skifter stilling i sengehalmen. Vi kan berolige med at dette ikke er tilfelle. En samtykkelov gjør ikke at du må ha med deg en advokat på soverommet. Målet er at du skal forsikre deg om at den du har sex med faktisk har lyst og er frivillig med på det før du setter i gang. Og at du skal få dette avklart i forkant, dersom du er i tvil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kripos har i sin voldtektsrapport fra 2012 påpekt at særlig anmeldelser av festrelaterte voldtekter henlegges fordi hendelsesforløpet faller utenfor straffelovens nåværende definisjon av voldtekt. Vi vet at denne type voldtekter har et stort omfang. I slike situasjoner blir det gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand. Enkelte tar heller ikke sjansen på å gjøre motstand, i frykt for at voldsbruk vil eskalere.

Vil så en samtykkelov ha noe effekt? I Skottland tyder foreløpige undersøkelser på at dobbelt så mange voldtekter anmeldes, fordi sakene nå faktisk har en sjanse i rettssystemet. Slik vi ser det er det i seg selv en positiv utvikling.

Setter en samtykkelov tiltaltes rettssikkerhet i fare? Selvsagt ikke. Vi er alle glade for at det er høye krav til bevisførsel i Norge, og at ingen kan dømmes uten at påtalemyndigheten har bevist skyld utenom enhver rimelig og fornuftig tvil.

Bevisene ved en samtykkebasert voldtektslovgivning vil være de samme typer bevis som i dag – vitneerklæringer, elektronisk informasjon, rettsmedisinske funn, dokumentasjon fra åsted og annet som belyser hendelsesforløpet rundt en anmeldt voldtekt. I tillegg vil legeerklæringer, samt observasjoner fra helsepersonell og andre kunne brukes til å dokumentere fysiske og psykiske etterreaksjoner etter en voldtekt.

Et annet argument mot en samtykkebasert voldtektsbestemmelse er at det vil medføre et større fokus på fornærmedes adferd, og kan bidra til et svekket rettsvern for voldtektsutsatte. Dette argumentet er imidlertid ikke basert på forskningsbasert kunnskap eller erfaringer fra land som har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Det er en udokumentert påstand som er blitt blir gjentatt så ofte og så lenge at den til sist blir stående som en «sannhet».

Realiteten er at det allerede i dag er et betydelig fokus på fornærmedes adferd i voldtektssaker. Det vises tydelig i den såkalte Hemsedalssaken fra 2016, der fornærmedes adferd ble et argument for frifinnelsen i lagmannsretten.

Et av formålene med å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i Skottland i 2009 var å nettopp sikre at det ble lagt mindre fokus på fornærmedes adferd, og et tilsvarende større fokus på tiltaltes handlinger.

Det kan dermed like gjerne argumenteres for at en samtykkebasert voldtektsbestemmelse sikrer et tydelig fokus på tiltaltes handlinger, fordi oppmerksomheten skal rettes på hvordan samtykket er innhentet, og ikke hvordan fornærmet har kommunisert mangel på samtykke. Dette kan bidra til å styrke fornærmedes stilling, ikke svekke den.

Utviklingen av den strafferettslige definisjonen av voldtekt speiler en samfunnsutvikling som i stadig større grad vektlegger individets rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Men til tross for at Erna Solberg som stortingsrepresentant i 1997 sa at det var et klart behov for å fokusere på samtykkekravet i straffelovens voldtektsbestemmelse, er statsminister Erna Solberg i 2018 mot en samtykkelov.

Det er forunderlig, ikke minst fra et ideologisk ståsted, at en blå regjering motvirker en samfunnsutvikling som sikter mot å bedre enkeltindividers rettssikkerhet.

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Hver tiende kvinne i Norge har vært utsatt for en voldtekt minst én gang i løpet av livet. Halvparten var ikke fylt atten år da overgrepet skjedde. Omfanget av voldtekt går heller ikke ned over tid, og yngre kvinner rapporterer i like stor grad om voldtekt som eldre.

Høstens #metoo kampanjer i Norge bekrefter med all tydelighet at forståelsen av og respekten for retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er svært mangelfull.

Også derfor er det nødvendig å få på plass en samtykkelov.

FN har ved gjentatte anledninger, senest høsten 2017, bedt FN norske myndigheter om å innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning.

Spørsmålet er om progressive menn vil ta kvinners parti. Får vi med oss Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Knut Arild Hareide på å ta utfordringen vi har fått fra FN?

Med en samtykkebasert voldtektslovgivning vil det avgjørende spørsmålet i rettssalen være om ønsket om å ha sex var gjensidig bekreftet. De siste månedene viser at behovet for en slik lov er akutt.

Tiden er overmoden for en norsk samtykkelov.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook