MÅ FÅ BESKYTTELSE: - Jeg ber norske politikere sørge for at asylbarna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge, skriver bloggeren Martine Halvorsen. Foto: Privat
MÅ FÅ BESKYTTELSE: - Jeg ber norske politikere sørge for at asylbarna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge, skriver bloggeren Martine Halvorsen. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Asylpolitikk

Ingen skal få barndommen satt på vent!

Bare det siste året har 300.000 enslige barn lagt ut på flukt fra sine hjem.

Blogg

Da jeg var liten elsket jeg å dra på eventyr i skogen med bestefar. Jeg elsket å se på blomstene, trærne og høre på alle lydene fra de forskjellige dyrene. Jeg elsket også sjokoladen bestefar alltid hadde i sekken og alle samtalene vi hadde. Men det beste var pølsene bestefar hadde på termosen, som smakte en blanding av kaffe og pølse.

Da jeg var liten elsket jeg å sitte på rommet mitt med alle dukkene mine. Jeg elsket å fantasere om at jeg var dem, og levde meg inn i alle slags mulige yrker. Jeg elsket å kle dukkene opp i alle rare, morsomme og egenlagde plagg. Men det beste av alt var roen og tryggheten jeg følte når jeg lekte, alene, trygg og god på rommet mitt.

Da jeg var liten elsket jeg å bade i badekaret sammen med broren min. Jeg elsket å leke alle de morsomme lekene vi lekte, og drikke saft fra krusene som sto i vinduskarmen. Ofte tok vi så mye skum i badekaret at det rant over, og mamma ble like fortvilet hver gang. Men det beste var når vi var ferdige, når pappa tullet meg inn i et håndkle og vi spiste hjemmelaget pizza.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke alle barn er like heldige som meg. Barn som flykter får barndommen sin satt på vent. Over 30 millioner barn var på flukt fra krig og konflikt ved inngangen til 2017. Aldri før har det vært så mange enslige barn på flukt, bare det siste året har 300.000 enslige barn lagt på flukt fra sine hjem.

De løper gjennom skoger, uten å kunne tenke på hva som befinner seg rundt dem. Det er ingen sjokolade i sekken, eller noen bestefar til å leie dem. De er sultne, og hadde gjort alt for å få en kaffesmakende pølse.

De sitter i forskjellige rom, men uten noen ting å leke med. De fantaserer om å være noen andre, og de evner ikke å leve seg inn i noen yrker eller drømmer, Det eneste som betyr noe er å overleve. De er kalde, de er slitne og redde.

De trasker gjennom vann, regn og søle, men et badekar med varmt vann, kjærlighet og trygghet eksisterer ikke. De leker ingen morsomme leker. Men de har også fortvilte mammaer, men det er fordi de er livredde og gjør alt for å få barna sine i trygghet. Mange av dem har ingen pappa som kan tulle dem inn i et håndkle, og det eneste de ønsker seg er å bli mett i magen.

I Norge er jeg trygg. Jeg har vokst opp i trygge gater, fylt opp av naboer som jeg har laget snøhuler med, som jeg har bakt pepperkaker med og som jeg har sovet over hos.

Noen barn kommer på flukt til Norge. De håper på å finne trygghet og en framtid her. Men for mange av barna blir hverdagen i Norge preget av enda mer venting og stor usikkerhet.

Jeg ber norske politikere sørge for at barna får den beskyttelsen de har krav på, under selve flukten og når de kommer til Norge. For barn på flukt er først og fremst barn, på samme måte som jeg en gang var. Med de samme rettighetene. Jeg ønsker meg at de skal få de samme mulighetene som meg. For ingen barn skal få barndommen sin satt på vent!

Innlegget er skrevet i forbindelse med Redd Barnas sommerkampanje for barn på flukt: #BarndomBetyrAlt.