Debatt: Arbeidsliv

Ingen skal gå ut på dato

Mennesker vil alltid være vår viktigste ressurs. I en tid med omstilling og endring, skal vi satse mer på menneskers kompetanse, arbeidskraft og utdanning.

FLERE BEIN: - I framtida vil det kanskje ikke være nok med én billett til arbeidslivet. For mange av oss kan det være nødvendig med et klippekort, sier statsminister Erna Solberg (H) i dette innlegget om forandringene Norge og verden gjennomgår. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FLERE BEIN: - I framtida vil det kanskje ikke være nok med én billett til arbeidslivet. For mange av oss kan det være nødvendig med et klippekort, sier statsminister Erna Solberg (H) i dette innlegget om forandringene Norge og verden gjennomgår. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Meninger

Norge og verden går gjennom store forandringer. Digitalisering, robotisering og kunstig intelligens stiller oss overfor utfordringer vi må håndtere, men viktigere: Muligheter vi må gripe. Vår løsning i møte med framtidas arbeidsliv er å investere mer i mennesker og deres evner. Derfor gjennomfører vi kompetansereformen «Lære hele livet».

Ingen naturresurs eller næringseventyr vil noen gang kunne erstatte verdien som skapes av mennesker i jobb. Vi ville ikke klart å hente ut oljen eller gassen fra under havbunnen, mineralene fra fjellene, eller utnyttet energien fra fossefallene våre uten kloke hoder og arbeidsomme hender. Svaret på hva vi skal leve av etter oljen, er at vi skal leve av det samme som i dag. Folk.

Lenge har utdanning vært billetten inn i arbeidslivet, og for mange har utdanning også vært billetten til et bedre liv. I dag er utfordringen at deler av arbeidslivet forandrer seg så raskt, at flere kan oppleve å ha en utdannelse som ikke lenger er etterspurt, lenge før de skal gå av med pensjon. Det kan oppleves både frustrerende og vanskelig. I møte med et arbeidsliv i rask endring, er vi nødt til å tenke nytt. I framtida vil det kanskje ikke være nok med én billett til arbeidslivet. For mange av oss kan det være nødvendig med et klippekort.

Et godt eksempel på behovet for en mer moderne kompetansepolitikk, finner vi i bilindustrien. Her har teknologiutviklingen gått så raskt at de aller fleste bilmekanikerne utdannet på 80-, og 90-tallet allerede har tatt flere datakurs for å lære seg moderne feilsøking med hjelp av ny teknologi. Og de må sikkert ta enda flere datakurs før de kan pensjonere seg.

Mitt poeng med dette eksemplet er å vise at når regjeringen snakker om behovet for et klippekort på utdanning, så innebærer det at vi vil legge til rette for å gi alle nødvendig påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Slik skal vi sikre at flere kan stå i jobb lenger og ingen arbeidstaker går ut på dato, selv om kompetansen deres gjør det.

Heldigvis er kompetanse en fornybar ressurs. Det blir heller ikke noe mindre av den dersom kompetansen deles med andre. Historien har vist oss at gammel kompetanse kan utvikle seg og danne opphav til nye bedrifter og næringer. Selve velferdssamfunnet er bygget på kompetansen til alle dem som hver dag står opp og går på jobb. Vår jobb som regjering og politikere er å legge til rette for at den kompetansen videreutvikles i møte med framtidas arbeidsliv.

- Derfor fornyer vi lærerplanen i skolen, for å forberede elevene på et skiftende arbeidsmarked.

- Derfor vil vi styrke programmene for opplæring i arbeidslivet gjennom Kompetansepluss-ordningen.

- Og derfor skal vi legge fram en stortingsmelding om samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, for å sikre at næringslivet har tilgang på relevant kompetanse i en tid der kompetansebehovene endrer seg.

For oss handler det om å investere i mennesker og deres kompetanse. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn må vi også sørge for at folk kan stå i jobb, og at vi har gode ordninger som sørger for å føre folk tilbake til arbeidsmarkedet, enten fordi de har falt utenfor eller fordi arbeidsplassen har forsvunnet. Slik sikrer vi at ingen mennesker går ut på dato.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.