For lavt inntektstak: I fylker der elevene må reise langt for skolegangen, medfører Lånekassens nye regler for grunnstipend spesielt store problem, skriver Anja Johansen og Håvard Olafsen. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
For lavt inntektstak: I fylker der elevene må reise langt for skolegangen, medfører Lånekassens nye regler for grunnstipend spesielt store problem, skriver Anja Johansen og Håvard Olafsen. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Ingen skal ta opp private lån eller slutte på videregående på grunn av stram familieøkonomi

Et tema som opptar mange skoleelever er regelendringene rundt grunnstipend.

Meninger

Hensikten med det grunnstipendet Statens lånekasse for utdanning gir elever i videregående skole, er å gi et bidrag til å dekke levekostnader for elever fra familier med svak økonomi, altså bidra til utdanningsmulighet. Praksis utvikla seg etter hvert til at så mange som fire av ti elever mottok grunnstipend. Alle vet at 40 prosent av elevene ikke kommer fra familier med trang økonomi. Det har altså lenge vært åpenbart at denne forma for støtte ikke bare gikk til dem som trengte det, og ei endring var påkrevd.

I statsbudsjettet for 2015 ble grunnstipendet for videregående skole endra. Nå blir muligheta til å få grunnstipend vurdert ut fra inntekten til begge foreldrene, også om de ikke bor sammen. Behovsprøving av grunnstipendet innebærer nå at dersom en elev kun har én foresatt til å forsørge seg, og denne foresatte hadde inntekt på over 352 650 kroner to år tilbake i tid, får ikke eleven maks grunnstipend. Samtidig har ikke elever under 18 år lov til å ta opp lån hos Lånekassen.

Inntektstaket er satt altfor lavt nærmest uansett hvor i landet man bor. Men i fylker der elevene må reise langt for skolegangen, medfører Lånekassens nye regler for grunnstipend spesielt store problem. De videregående skolene ligger godt spredt i langstrakte Nordland. Mange elever må flytte hjemmefra i ung alder for å kunne gå den videregåendelinja de ønsker. Vi frykter at regelendringene vil få som konsekvens at elever ender med å velge bort den videregående utdanninga de egentlig ønsker fordi det økonomiske presset blir for stort, ikke minst i familier med flere barn i videregående skole.

Lik rett til utdanning er ei forutsetning for å bygge et demokratisk, likestilt samfunn. I et av verdens rikeste land kan vi ikke ha det sånn at elever må vurdere å ta opp private lån eller slutte på videregående skole på grunn av stram familieøkonomi. Vi støtter intensjonen bak regelendringene: mer til de som trenger det. Men vi ser at endringene gir så uheldige utslag for enkeltelever landet rundt at en gjennomgang og justering må skje snarest. Derfor vil vi jobbe for at grunnstipendet justeres i statsbudsjettet for 2016, slik at alle får lik rett til utdanning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook