FEIL VALG: «Valget av F-35 vil legge føringer for norsk forsvarspolitikk i overskuelig framtid. Dette bidrar til et offensivt innrettet forsvar og knytter oss enda tettere til Nato», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lockheed Martin Corp / Tom Reynolds / Reuters
FEIL VALG: «Valget av F-35 vil legge føringer for norsk forsvarspolitikk i overskuelig framtid. Dette bidrar til et offensivt innrettet forsvar og knytter oss enda tettere til Nato», skriver artikkelforfatteren. Foto: Lockheed Martin Corp / Tom Reynolds / ReutersVis mer

Ingen skam å snu

Det finnes fortsatt retrettmuligheter som vil kunne moderere fiaskoen.

Norges nye kampflyprogram er en varslet fiasko. Milliarder av kroner til nye jagerfly vil gå på bekostning av norsk velferd og sikkerhet. Stortingets vurdering av retrett er på overtid.

Debatten om de nye jagerflyene har de siste dagene fått ny luft under vingene. Flere kommentatorer påpeker at deres framtidsutsikter er dystre. Enkelte går så langt som til å hevde at F-35 er en fiasko, både med hensyn til kostnader, teknisk ytelse og leveringstid. Hos produsenten innstilles hver syvende testavgang på grunn av tekniske defekter. Canada har gjort helomvending og gått vekk fra F-35, Italia har redusert planlagte kjøp fra 131 til 90. Dette burde bekymre norske myndigheter. Norges kjøp av F-35 er estimert til 62,6 milliarder kroner. Tar man høyde for utgiftene forbundet med drift og vedlikehold, er beløpet flere hundre milliarder. Dette er Norges største offentlige investering noensinne.

Men forsvarsminister Strøm-Erichsen viser ingen tegn til bekymring. Hun framholder at det i dag verken er tekniske utfordringer eller uforutsette kostnadsøkninger, og at flyene vil bli levert som avtalt. I Rammevedtaket står det at ambisjonen er at det skal bestilles opp til 52 fly. Begriper vi hvilke økonomiske konsekvenser dette får? Mellom 22 og 28 av de øremerkede milliardene til F-35 må hentes fra andre budsjettposter som helse, skole og samferdsel. Enhver prisøkning vil utfordre budsjettene og tvinge fram løsninger som går på bekostning av sivile tiltak og formål.

Folk flest vet ikke at F-35 er bedre egnet til å delta i internasjonale operasjoner enn til forsvar av eget territorium. Ei heller at flyene er produsert av selskapet Lockheed Martin, som etikkrådet for oljefondet har ekskludert på bakgrunn av deres bidrag til atomvåpenproduksjon. Valget av F-35 vil legge føringer for norsk forsvarspolitikk i overskuelig framtid. Dette bidrar til et offensivt innrettet forsvar og knytter oss enda tettere til Nato. Hva gjelder våpenindustrielle bindinger, vil F-35 gjøre Norge ytterligere avhengig av amerikansk våpenindustri. Norske bedrifter blir dermed vevd inn i næringspolitiske relasjoner med selskaper som Pensjonsfond utland av etiske grunner ikke kan investere i.

Beslutningen om å velge F-35 som Norges nye kampfly er allerede tatt. Det er beklagelig at Stortinget vedtok dette og ikke heller presset på for alternativer som var langt billigere, mer egnet til å ivareta norsk suverenitet og som ville bygget opp under et nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid. Det svenske flyalternativet JAS Gripen ville i så henseende vært et klokere valg. Imidlertid finnes det fortsatt et handlingsrom for å redusere antallet kjøpte fly eller skrinlegge prosjektet i sin helhet. Det finnes fortsatt retrettmuligheter som vil kunne moderere fiaskoen som mange mener vi har i vente. Det er ingen skam å snu. Midlene kan omdisponeres til langt mer tjenestenyttige formål, slik som skole, togbaner, sykehus og boliger. Partiene har mye å tjene på ved å gjøre dette til en solid sak i valgkampen.

Følg oss på Twitter