Ingen slankeplan

KOSTHOLD: Jeg er glad for at mange har engasjert seg etter at jeg mandag 22. ja-nuar la fram Regjeringens handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Målet med handlingsplanen er å bedre folkehelsa og bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Det er bred enighet om at det er viktig å gjøre det enklere å velge et sunt kosthold. Svært mange av tiltakene i planen dreier seg derfor om å tilrettelegge for et sunnere kosthold gjennom matvaremarkedet, barnehage, skole og arbeidsliv. Mange av ekspertrådene som gis i Dagbladet 23. januar kan man finne igjen ved å lese planen.

KOSTHOLDET HAR betydning for forebygging og behandling av blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes og overvekt. Jeg vil understreke at handlingsplanen ikke er en slankeplan slik Dagbladet beskriver den. For de som trenger individuell oppfølging og kostholdsveiledning på grunn av fedme, diabetes eller andre kostholdsrelaterte sykdommer, vil jeg arbeide langsiktig i forhold til at helsetjenesten skal sørge for dette på en god måte.

DET ER FRA flere hold uttrykt bekymring for at tiltakene i planen ikke vil bli gjennomført på grunn av manglende ressurser. Jeg har forståelse for at mange er utålmodige i forhold til dette, men som alle andre saker må tiltak i handlingsplanen bli fulgt opp i ordinære budsjettprosesser. Tiltakene i handlingsplanen bygger på de offisielle kostrådene om å spise mer frukt og grønt, fisk og grovt brød, og mindre sukker, fete meieri- og kjøttprodukter og salt. At det har kommet kommentarer til kostrådene er ikke overraskende ut fra den pågående debatten om hva som er et sunt kosthold. Jeg vil oppfordre de som uttaler seg til å legge mer vekt på hva man er enige om, og på denne måten være med på å bidra til å bedre folkehelsa. Ved å dra lasset sammen kan vi dempe forvirringen i befolkningen om hva som er riktig og galt, og vi kan oppnå gode resultater.