Ingen slår Carl Barks!

I dag er det 100 år siden vår tids store eventyrforteller Carl Barks ble født. Mange har prøvd å etterlikne ham, men ingen har nådd den gamle mesteren til knærne.

By på førsteutgaven!

Carl Barks, mannen som skapte Donald Duck, sammenliknes nå med eventyrdiktere som brødrene Grimm og H.C. Andersen.

Ja, Norges internasjonale donaldist, Jon Gisle, nevner Shakespeare i samme åndedrag som Andeby.

- I dag har jeg barnebarn, og leser Donald fortsatt. Men i forhold til Carl Barks mesterlige dramaturgi synes jeg bladet er blitt kjedelig og utvannet, sier Gisle.

Dramaturgi

Han framholder at Barks la stor vekt på fortellerstrukturen: I de beste historiene hans opplever publikum at personene vokser og utvikler seg.

- Barks hadde et mesterlig grep om dramaturgien. Han ga også plass til ro og refleksjon. Nå er hele serien heseblesende. I dag er det utenkelig at Donald som museumsvakt kan tenke og gruble over en hel side, sier Gisle.

I 1973 utga han det som skulle ble ei kultbok, trykt i fire opplag, og oversatt til dansk og svensk: «Donaldismen. En munter-vitenskaplig studie over Donald Duck og hans vesen».

STOR KUNSTNER: Barks skapte både den rike Onkel Skrue og erkefiendene i B-gjengen.Foto: SCANPIX
STOR KUNSTNER: Barks skapte både den rike Onkel Skrue og erkefiendene i B-gjengen.Foto: SCANPIX Vis mer

På alvor

- Boka var nok munter, men den ble tatt på alvor?

- Jeg studerte litteraturvitenskap den gangen, og benyttet faguttrykkene fra universitetet som bevisst parodi. Noen tok dette på alvor, men det er egentlig en feiltolkning.

- Norge og Norden er et kjerneområde for Donald Duck & Co.?

- Ja, heltene har til tider vært mer populære her enn i hjemlandet USA. Kanskje er forklaringen at det var få konkurrenter her hjemme da Donald ble etablert, sier Gisle.

Han har fulgt Barks helter og antihelter siden jula 1948, da Duckburg ble Andeby i norsk utgave.

I klassisk forstand er det de evige temaer som brettes ut: Grådighet og frykt, brutte løfter og store forhåpninger; hele den menneskelige kakofoni er levendegjort i de udødelige figurene Donald, Ole, Dole & Doffen, Guffen, Dolly og Bestemor Duck, for ikke å snakke om Fetter Anton.

Og hvem sa at dette er umoderne stoff - i dager da Onkel Skrue taper en formue på børsen, mens Schengen strammer grepet om B-gjengen og den organiserte kriminalitet?

- Hvem representerer Donald Duck & Co i dagens Norge, Jon Gisle?

- Nå må jeg være litt forsiktig. Det er jo vanlig å framstille Røkke som Onkel Skrue, men jeg er ikke sikker på at de er samme slags kapitalister. Du vet, Skrue er jo en gjerrigknark som ikke unner seg selv noen goder. Så har vi Donald selv, han fins overalt. Men jeg tror faktisk at formannen i verdikommisjonen, Jan Erik Langangen der ute på garden sin, han er Bestemor Duck! Bestemora er jo den som vil gjøre alle til lags.

Med Barks som inspirasjon

Per Inge Torkelsen:

- Donald Duck var den som lærte meg å lese. Historiene var så spennende at jeg stavet meg gjennom ordene. Jeg begynte å lese Donald Duck i slutten av 1957, da jeg var fire og et halvt. Han hadde en fin varme i streken sin, og vanvittige historier fra hele verden. Historiene har tapt seg på et vis etter at Carl Barks sluttet.

Gunnar Staalesen:

- Jeg hadde et lidenskapelig barndomsforhold til Donald. Jeg er født i -47 og begynte å lese bladet i -54. Alle vi som leste Carl Barks historier på 50-tallet ble lidenskapelig opptatt av Donald. På intrigene han skapte, klimaksene og det grepet på spenningen han hadde. Det er enkelte historier som har satt seg ekstra godt fast. Jeg husker en reise til Grønland, en annen til Ekkodalen og en tredje om byggingen av statuen av Andebys grunnlegger.

Steffen Kverneland:

- Carl Barks kan neppe overvurderes. Han var en forutsetning for at jeg ble tegner selv. Historiene var sprelske og fantasieggende, og tegningene fulle av liv. Da jeg var barn visste jeg jo ikke at Carl Barks tegnet Donald. Tegningene var så perfekte at jeg trodde de var lagd av en maskin. Det eneste jeg visste var at det var ekstra stas når historiene var merket «En Disney-klassiker - til glede for nye lesere».

Frode øverli:

- I begynnelsen hadde jeg ikke noen formening om hvem Carl Barks var, men etter hvert forsto jeg at det var han som hadde skapt mange av de kule beatfigurene i serien. Han har sikkert betydd like mye for Donald-tegneserien som Walt Disney. Selv har jeg hatt mine forbilder innen andre sjangrer, men jeg liker å lese Donald og da helst det som er skapt av Carl Barks.

Jan Kjærstad

Alle har sin barndoms Dickens, og min heter Carl Barks. Historiene hans har lagt seg som et grunnfjell i meg. Særlig reisehistoriene i Wergeland-trilogien er inspirert av onkel Skrues ekspedisjoner til de fjerneste strøk av kloden.

Lars Saabye Christensen

- Donald er den eneste tegneserien jeg har hatt et forhold til. Interessen ble tidlig vakt, og jeg leste lenge, også inn i voksen alder. Foruten tegningene vil jeg framheve språket, på sitt beste er tekstene skrevet med imponerende stort ordforråd.

BARKSFAN: Steffen KvernelandFoto: SCANPIX
BARKSFAN: Frode ØverliFoto: SCANPIX
BARKSFAN: Lars Saabye ChristensenFoto: SCANPIX
STOR KUNSTNER: Barks skapte både den rike Onkel Skrue og erkefiendene i B-gjengen.Foto: SCANPIX
MESTEREN: Carl Barks (1901- 2000) debuterte med den første Donald-serien i 1942, «Piratgull». Seks år seinere forelå det første Donald-bladet på norsk. Her er Barks på Grand Hotel i Oslo i 1994.Foto: LISE ÅSERUD, Scanpix