UNGARN-STUDENTER: Helsedirektoratet har, basert på faglige råd, vurdert at utdanningen som tilbys ved ELTE-universitetet i Ungarn ikke har det omfang og innhold som er nødvendig for å nå opp til den utdanningen som i Norge gir rett til å arbeide klinisk som psykolog. Foto: Maria Skarpaas Andersen
UNGARN-STUDENTER: Helsedirektoratet har, basert på faglige råd, vurdert at utdanningen som tilbys ved ELTE-universitetet i Ungarn ikke har det omfang og innhold som er nødvendig for å nå opp til den utdanningen som i Norge gir rett til å arbeide klinisk som psykolog. Foto: Maria Skarpaas AndersenVis mer

Debatt: Psykologutdanning

Ingen strøm av norske studenter fra Budapest

For utenlandsstudentene i Europa ligger forutsigbarheten i at de velger en utdanning som gir rett til yrkesutøvelse i utdanningslandet.

Meninger

I Dagbladet 12. desember hadde ANSAs Hanna Flood et innlegg som dessverre var unyansert og inneholdt faktafeil. Man får inntrykk av at et betydelig antall nordmenn har fått lisens som psykolog etter å ha gjennomført masterutdanning ved ELTE-universitetet i Budapest. Dette er feil. Det har ikke vært noen strøm av norske studenter fra ELTE i 13 år.

Den første norske autorisasjonssøkeren med utdannelse fra ELTE kom i 2008, og fram til 2013 var det bare fire søkere. I perioden 2013 til 2016 har bare 29 norske kandidater med master i psykologi fra Ungarn fått innvilget lisens.

Helsedirektoratet vurderer ikke utdanninger som gode eller dårlige, men har siden praksisendringen i 2016 vært opptatt av å kommunisere at det er den ungarske masterutdanningen opp mot norsk profesjonsutdanning i psykologi som er vurdert. Vi har, basert på faglige råd, vurdert at utdanningen som tilbys ved ELTE-universitetet i Ungarn ikke har det omfang og innhold som er nødvendig for å nå opp til norsk profesjonsutdanning, den utdanningen som i Norge gir rett til å arbeide klinisk som psykolog.

På oppdrag fra HOD har Helsedirektoratet utviklet og igangsatt et kvalifiseringsprogram for ELTE-kandidatene. Innholdet i programmet er utviklet i samarbeid med de norske universitetene. Det er vanskelig å unngå at noe av det teoretiske pensumet oppleves som repetisjon, men det viktige må være at kvalifiseringsprogrammet, gjennom teori og veiledet praksis, er et kvalitetssikret og helhetlig opplegg som kan føre til en samlet kompetanse som leder fram til norsk autorisasjon og best mulige forutsetninger for å jobbe som psykolog i norsk helsetjeneste.

Flood foreslår i sin artikkel at utenlandske universiteter kan gjøre sammenlikningen av utenlandske utdanninger opp mot den norske som kvalifiserer til norsk autorisasjon. Vi mener at det helt klart er tilbyderne av utdanningen som kjenner den norske utdanningen best og som må gjøre en slik vurdering. Det er verdt å merke seg at ingen andre land i EØS eller EU praktiserer det ANSA her foreslår. Dette er ikke et spørsmål om konkurranse, interessekonflikter og vern om egne interesser, men derimot et arbeid som skal sikre at pasientene i Norge møter et helsepersonell som har de formelle kvalifikasjonene de skal ha for å få autorisasjon.

Helsedirektoratet er enige med ANSA i at mest mulig forutsigbarhet når man gjør utdanningsvalg er viktig. For utenlandsstudentene i Europa ligger forutsigbarheten i at de velger en utdanning som gir rett til yrkesutøvelse i utdanningslandet. Vi jobber løpende med å informere om dette i de kanalene vi vet utenlandsstudenter benytter, blant annet ANSAs egen informasjonstjeneste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.